Så, hvem er du?

Jeg er jo en dame som er full av kontraster. Ofte er jeg både her og der og overalt på én gang, og det sprudler nesten over, og andre ganger sitter jeg helt stille, mutters alene og dypt konsentrert. Men jeg er jo også alt imellom. Så jeg er på en måte bare meg og ALT på samme tid.

Ikke snaut. Har du et navn?

Navnet er Line, og jeg er kreativ leder i Samtext.

Nytt år og nye muligheter, Line. Har du satt deg noen kreative nyttårsforsetter?  

Vanligvis er jeg en typisk bli flinkere i alt-, være bedre-, gjøre mer-, inspirere andre- og yte mitt absolutt ytterste i alle settinger-person. Men i år er faktisk målet å være mindre flink. Pushe meg selv mindre og senke forventningene. Kanskje jeg er heldig og ender opp med å bli enda bedre sånn totalt sett?

Mirakler har skjedd før. Du er kontorets ultimate potet og ei dame med mange talenter. Finnes det noe du er skikkelig dårlig på?

Jeg synes jeg er dårlig på quiz. Kan gjerne være sosial på quiz, men quiz er ikke akkurat min lodd her i livet. (Og så kan man si og skrive «kviss» på norsk, og det liker jeg heller ikke.)

Stillingstittelen din forteller meg at du er en kreativ person. Hvordan er det å måtte være kreativ hele dagen – hver dag?

Jeg er faktisk ikke kreativ absolutt hele tiden. Jeg får dra på spennende kundemøter og planlegge spenstige prosjekter og tekster, også. Når jeg finner fram til bobla mi, eller har funnet en fjong flyt med en tekstkompanjong, da er det både fantastisk og frustrerende å være kreativ. Fantastisk fordi det kommer så mye kult og bra ut av det, frustrerende fordi det noen ganger bare er nesten perfekt og må knas og jobbes med til det sitter som et smell.

Er det en tekst som har hatt ekstra stor betydning for deg? Hva var det i så fall som gjorde den sterk?

Det første jeg kommer på, er en liten tekst jeg skrev etter faren min døde. Det var masse skildringer og følelser. Det er nok det jeg synes gjør tekster gode sånn generelt også. Tekstens evne til å vekke noe i meg – om det så er et smil, tårer eller en brennende lyst til å kjøpe et eller annet. Det er jo så genialt når det funker.

Hvordan reagerer du på en dårlig tekst, da?

Jeg får nok litt vondt i sjela og magen på én gang. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser alle de dårlige tekstene der ute. Det føles så unødvendig, for ofte er det ikke så mye som skal til for å gjøre en dårlig tekst bedre. Men det som kanskje er verst, er at det betyr at folk ikke bryr seg, at de synes det er ok å lese dårlige tekster. I det lange løp går viktige budskap tapt på grunn av kjipt språk som ikke får frem den egentlige ideen. Og det er jo ganske skummelt.

Klarer du å motstå trangen til å rette på andre menneskers språk når du ikke er på jobb?

Hehe. Jeg har nok blitt mye flinkere enn jeg var før. En god venninnes fantastiske førsteinntrykk av meg var at jeg rettet på noe hun sa, da vi møttes for mange år siden. Det er småmorsomt at hun er en av de få rundt meg som nå faktisk oppfordrer meg til å gi beskjed når hun skriver eller sier noe feil. Det er litt godt å ha en sånn tillatelse til å rette på ting, for jeg må innrømme at det koster meg litt å ignorere frustrasjonen noen ganger. Men hvis det gjøres gjentakende feil av noen jeg føler jeg kan si ifra til på en fin måte, så ordner jeg opp. Ingen har vel lyst til å virke rar?

Mulig Aune Sand hadde motsagt deg der. Har du et favorittord?

Det finnes så mange nydelige ord! Jeg er ikke så fan av å favorisere, men jeg liker godt ord som for eksempel «hardbarka», som gir oss et umiddelbart bilde i hodet og kan brukes til mye mer enn det vanligvis brukes til. Jeg er for å utvide ordenes bruksområder, og mikser og trikser ofte med ord og beskrivelser av ting. Et annet flott ord er det italienske «asciugamano». Det høres fantastisk ut, og glir liksom gjennom munnen når man sier det, og så betyr det noe så praktisk som håndkle.

Ascig … ja, jøss. Et ord du ikke er så begeistra for også, kanskje?

Snerk.

Takk for praten, Line! Måtte helga bli hardbarka – hvis det er lov å si.