Smarte tips om tekstforfatting og oversettelse. Ikke fullt så smarte, men definitivt interessante dypdykk i språklige finurligheter. Og bitte litt om oss selv.
Omkring 200 år før vår tidsregning ble det første kommaet satt av en sjef for biblioteket i Alexandria ved navn Aristofanes. Det så annerledes ut, men tegnet hadde mer eller mindre samme funksjon som vårt komma. Dette var et punkt i midten mellom to ord. Formålet var rett og slett å fortelle hvor det skulle lages en kort pause ved høytlesing. Ja, all tegnsetting inntil tidlig middelalder hadde utelukkende det formålet å være til hjelp ved høytlesing, og det forble et hovedformål gjennom hele middelalderen.
Tekster av høy kvalitet – som er spissede, bygger tillit og utstråler profesjonalitet – var ønsket fra betalingsleverandøren Nets da de kontaktet Samtext en varm junidag i 2018. Fem år senere er samarbeidet mellom de to selskapene tettere og sterkere enn noensinne. Vi tok en prat med Sepideh Majidzadeh i Nets for å høre hennes tanker om det gode samarbeidsforholdet.
I denne episoden av Samtexts webcast forteller Nasjonalmuseets seniorkurator Mai Britt Guleng og konservator Thierry Ford om Munchs tekster, skriften i himmelen på «Skrik», teknikkene hans og om Edvard Munch selv. Vi er der fordi vi har tekstet Nasjonalmuseets serie Close Encounters, i tillegg til spillefilmen «Munch» som vises på kinoene denne vinteren.
Det finnes flere veier til Rom – også for tekstere. Noen studerer i flere år. De tar for eksempel språkutdanning, litteraturhistorie eller oversetterstudier ved UiA. Noen er så heldige at de får opplæring i selve tekstefaget, mens andre er selvlærte, kanskje med et relevant årsstudium i baklomma. Det finnes ingen fasit. Her er 5 tips til hvordan du blir en menneskelig tekstemaskin.
Vi har invitert Christoffer Nøkleby fra Bleed på donuts og en diskusjon om tekstens rolle i en audiovisuell verden hvor lyd, bilde og film tar helt av. Hva er viktigst – tekst eller bilde? Og hvem er viktigst – tekstforfatteren eller videoprodusenten?
En lørdag i januar bestilte Samtext bord på Sommerro, og vi hadde hørt rykter om at boken «Sommerro – A New Era» nå var tilgjengelig i kafeen der. Samtext har språkvasket boken for Bielke&Yang. Det var spennende å endelig få se den fysisk.
Utenfor Ulsteinvik ligger et fjell som beskytter den lille bygda fra nordavinden. Fjellet heter Osberget, og her pleide Åge og Magne Grimstad å leke som barn. Skogen er magisk og trolsk der oppe.
Når Samtext ankommer Bygdøy allé 4, blir vi geleidet til et bibliotek i kjelleren, kalt «Galleriet». Harald Møller – styreleder i Møller Eiendom og en av eierne i det familieeide selskapet Aars – er en dedikert fotografisamler, og det overrasker noe når vi ser at alle fotografiene i biblioteket kun er av atomskyer. Et sted sitter Putin og legger sine vanvittige planer, og her sitter vi i et bibliotek som plutselig fremstår som et bomberom. Et sted å søke ly.
Det styrtregner i Oslo. Samtext forter seg innenfor dørene til Øvre Slottsgate 8 og opp i tredje etasje. Bokstavene TRY lyser opp i oransje fra veggen bak resepsjonisten. Til venstre står det utstilt lange rader med priser fra Cannes. Det er virkelig påfallende mange av de små gulløvene her. TRYs ansatte går frem og tilbake mellom plassene sine. Det er lunsjtid.
Det er en gnistrende klar høstmorgen i Oslo. På St. Olavs plass leker solen iltert med kunsten i rundkjøringen. Her sto Hamsuns protagonist i 1890 og lengtet opp mot Ylajalis balkong. Dette er en plass så full av kulturhistorie at det er som om setningene fra Sult ligger og dirrer i den kalde høstluften, og her holder Geelmuyden Kiese til.
Bogstadveien tilbakelegges i vår ferd mot møtet med Geir Gulliksen. Vi lurer på hvordan det skal bli å snakke med ham. Hvor skal vi begynne? Geir Gulliksen er en erotisk forfatter. Vi kan legge vekt på det. Vi kan spørre om hva det vil si å kunne skrive erotisk uten at det blir for privat; uten at det blir for pinlig? Det er muligens noen spesielle ord han benytter seg av som best kan gi uttrykk for en av våre innerste og sterkeste drifter.
NAVs hovedkvarter åpenbarer seg foran oss i Grensesvingen og lever opp til adressen sin: Det er virkelig plassert midt i svingen. Samtext trer inn i en imponerende inngangshall med sirkellamper og betongtrapper. Trapesformede utskjæringer i taket sender dagslys ned til resepsjonen der en kvinne smiler mot oss. Vi taster inn vårt ærend på skjermen hun peker mot, og ganske snart kommer Hans Christian Holtes assistent for å hente oss.
Det er onsdag i juni, og Jakob Berg svinger inn på parkeringsplassen foran Samtext. Han har syklet fra Norsk Filminstitutt i Dronningens gate til Helsfyr – en ikke helt ubetydelig avstand. Han bor på Kampen, forteller han, så dette er i retning: hjem. Han låser sykkelen, strekker frem en hånd og hilser før vi stiger opp trappene sammen.
