Ja, Karoline, du er vel den første jeg har hørt om som har flytta for å få lengre reisevei til jobb, så du er allerede ganske interessant. Fortell litt mer, da?
Nei, du veit, trengte litt mer armslag, da. To unger og en høy mann krever sin plass. Dessuten måtte jeg utvide horisonten min litt – den lille ruta mellom jobb, barnehage og hjemme ble altfor kjedelig. Så nå får jeg heller slått i hjel litt tid i kø – deilig! Ja, og sånn utover det, så heter jeg Krane til etternavn og er prosjektleder i Samtext.
Takk, men jeg ønska meg egentlig litt mer kjøtt på beina om den gangen du var syngende cowgirl, jeg. Er det noe du kan fortelle mer om?
Hahaha … Har jeg røpet det, altså? Vel, jeg ville gjerne gjøre noe annet enn å starte rett på studier etter videregående, så da var det helt naturlig å ende opp som servitør på et rodeo-show i Disneyland Paris. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg fikk overtalt dem til å ansette meg med såpass triste franskkunnskaper. Men det var gøy!
Det må ha vært sangstemmen. Jeg har nemlig hørt deg nynne «Les Champs-Elysées» inne på kontoret ditt – den sitter den. Fått bruk for cowgirl-erfaringen i jobben som prosjektleder i Samtext, eller?
Nei, egentlig ikke, i hvert fall ikke direkte. Men jeg vokste nok mye på det året – altså ikke i høyden, men som person.
Prosjektledere finner man i mange bransjer. Hvorfor ville du jobbe med nettopp tekst?
Jeg har alltid brent for tekst og språk – alltid vært en korrekturnerd og veldig interessert i engelsk. Så dermed havnet jeg på Blindern og endte opp med en sånn «potet-mastergrad», du veit, en sånn som kan brukes til alt, men du vet bare ikke helt hva … Så ble det naturlig å starte som frilansoversetter, og da kom jeg i kontakt med Samtext. Senere hanket de meg inn som prosjektleder. Det passer meg mye bedre enn å sitte på hjemmekontor!
Som prosjektleder har du sikkert sett alt fra katastrofal til supergod tekst. Eller er jeg på bærtur her?
Nei da, det stemmer bra så langt.
OK, så spørsmålet er: Hva er det som skiller en bra tekst fra en grei tekst?
At den vekker følelser hos leseren! At den får deg til å tenke og fundere videre på den.
Hva er derimot en dørgende kjedelig tekst for deg?
Det verste er vel forsikringspapirer, men de er liksom som de er. En veldig dårlig skrevet bloggtekst er omtrent like ille – en som inneholder altfor mange skrivefeil og ikke får frem budskapet.
Har du et favorittord?
Pønske.
Et du vil holde hemmelig for barna dine også, kanskje?
Hmm, ja, det er jo flere av dem, men jeg får noen ganger høre «mamma, det ordet der er ikke lov å si, asså!», så jeg glemmer meg nok litt for ofte …
Huff da, du må passe på. Plutselig ender de opp som syngende cowgirls på en bardisk. Helt til slutt, hva er en god dag på jobben for deg?
Når jeg har masse å gjøre, men rekker å puste innimellom. Også blir dagen ekstra god med blide, snille og flinke kollegaer! Og det som topper en god dag er jo hyggelige tilbakemeldinger fra fornøyde kunder.
Da sier jeg tvi tvi, Karoline – måtte alle dager bli akkurat sånn.
