Samtext Norway

Så, hvem er du?

Det veit jeg ikke. Eller det vil si, de seneste årene har jeg vært litt usikker. Jeg har et knippe egenskaper og et utvalg av saker og ting som jeg liker å gjøre, og til sammen utgjør kanskje det hvem jeg er?

 

Jeg er glad i mennesker, i gode samtaler, opplevelser og spennende reiser. Jeg elsker god mat og balansert rødvin fra Rhone og Piemonte, fryder meg over bra musikk og digger å lage en deilig låt og spille konserter med bandet. Også liker jeg fine, nære og harmoniske stunder med familien. Jeg liker kanskje litt for mye, egentlig, for tida strekker ikke til, og jeg rekker aldri å kjede meg. Sånn er jeg, da.

Skulle nesten tru du var datter til en filosof … Hvordan er det, Ylva, har kjærligheten til visdom gått i arv?

Absolutt. Jeg ble født med en analytisk sjel og stilte nok slitsomt mange spørsmål som barn. Heldigvis hadde jeg en pappa (og mamma) som elsket å snakke om livets store og små spørsmål og som kunne forklare meg hvordan ting kan henge sammen. For ingen ting er som de er. Jeg tar fortsatt ikke noe for gitt, stiller spørsmål ved mye, og synes det er en interessant faktor ved livet at hjernen og sinnet vårt i stor grad former verden for oss. Men jeg savner å ha tid til å tenke over slikt på daglig basis. Det blir kanskje muligheter for det igjen i pensjonsalderen.

Ja, det er bare å begynne å telle ned. Her på jobb er du kjent for å ha stålkontroll på prosjektene. Har du like god kontroll på prosjektene på hjemmebane?

Jeg har kontroll i den grad det er mulig. Med en superenergisk spirrevipp på 20 måneder og en langt over middels bedagelig kjæreste, faller mye av prosjektledelsen på meg. All, egentlig. Livet går i faser, og man får bare omfavne alle aspekter som likeverdige. Det som oppleves som vanskelig eller tungt, er like viktig som det lette og lystbetonte. Sa en guru til meg en gang. Eller var det Alan Watts?

Ikke spør meg, med en samferdselsingeniør til far gikk praten mest i veier og rundkjøringer. Prosjektledere finner man i mange bransjer. Hvorfor ville du jobbe akkurat med tekst?

Tekst har vært greia mi siden jeg var barn. Jeg hadde en vill fantasi og skrev lange stiler på barneskolen, begynte med sangtekster før tenåra og skrev særoppgaver om tidens problem og andre rare ting lenge før voksen alder. Jeg har vært i flere jobber som ikke involverer tekst i så stor grad som Samtext, men jeg må si at jeg er veldig tilfreds med kombinasjonen av prosjektledelse og tekstarbeid. Og så er det veldig hyggelig å jobbe sammen med så mange flinke og fine folk!  

Så du har tydeligvis kapret drømmekollegaene. Men hvordan er drømmekunden din?

Jeg må innrømme at jeg har noen kunder jeg er ekstra glad i. De kommuniserer veldig godt, er tydelige på det de ønsker og holder fristene på sin side. Og ikke minst, gir tilbakemeldinger på tekstene de får fra oss. Alt av tilbakemeldinger er gull verdt, for da kan vi hele tida forbedre oss og komme enda nærmere det kunden ønsker. Da går prosjektene på skinner, og vi kan bruke ressursene på det som faktisk betyr noe – å lage god tekst. 

Er rollen som trommeslager en måte å få ut frustrasjonen på etter møter med mindre drømmeaktige kunder?

Det å spille trommer i rockeband har flere funksjoner, men å få utløp for frustrasjonen etter en vrang arbeidsdag er definitivt en av dem. Fyttikatta så godt det kan være å få rista av seg irritasjonen, frustrasjonen og de stramme skuldrene man får når det koker på jobb. Da er det helt ubeskrivelig fint bare å føle, spille, slippe alt sammen fra seg og kjenne at det bruser så deilig i kroppen av tung, seig og melankolsk musikk.  

Hva er god tekst for deg? Er det tung, seig og melankolsk som gjelder der også?

Teksten skal vekke noe i meg. En følelse, et engasjement, en tanke eller et ønske om å handle. Selv om det er noen tusen år siden det ble sagt, tror jeg at dette med logos, etos og patos har mye for seg i formidling.

Sjokkerende. Hvordan reagerer du på en dårlig tekst?

Jeg får lyst til å fikse den. Ingen tekst fortjener å være dårlig – alle tekster kan skinne!

Har du et favorittord?

Tilstedeværelse. Ikke fordi ordet er så vakkert i seg selv, men fordi jeg liker betydningen av det. Folk er mindre og mindre til stede i dagens samfunn, og det multitaskes og digitaliseres over en lav sko. «La oss ha en god samtale mens jeg har nesa i mobilskjermen». Hva gir du meg?!? Ja, jeg liker ordet «analog» også, av samme grunn.

Har du et ord du ikke er så begeistra for også – sånn bortsett fra «digital»?

Instagram. Snapchat. Facebook. Sosiale medier. Det blir for mye for meg. De stjeler tida bort fra det som faktisk betyr noe. De får ikke verden til å gå fremover, de bidrar ikke til å utvikle mennesket og de bekostes av ekte sosial tilstedeværelse. De er tidtrøyter som har gått bananas. Jeg er klar over at jeg er fryktelig gammeldags. Og analog. Jeg skjønner at sosiale medier spiller en svært viktig rolle i markedsføring, men jeg kommer nok aldri til å bli Facebook-redaktør i Samtext 😛

Tusen takk for en interessant prat, Ylva! Skulle gjerne ha fortsatt, men jeg har en jobb å gjøre i sosiale medier.

Guro Bommen
Tekstforfatter

guro.bommen@samtext.com
22 80 52 12

Samtext logo
Samtext Norway AS
Brynsveien 5
0667 Oslo
Tlf.: 22 80 52 00