Magnus – sønn av en dirigent fra Kjelsås og en klassisk musiker og gammel bokser fra Rodeløkka. Pensjonert midtstopper og fiolinist, med fortid på Stabæks guttelag og i Jar skoles strykeorkester. Halvt Solan og halvt Ludvig.
Vår ferskeste tekstforfatter – men også den eldste. Du har sikkert rukket å gjøre en hel del før du kom hit?
Kanskje eldst, men ser garantert mest på tegnefilm. Men jo, ja, jeg har holdt på med musikkjournalistikk i noen år, jobbet som nyhetsovervåker, drevet en musikkfestival og jobbet på bar, i hvert fall.
Hvordan endte du opp akkurat i Samtext?
Jeg satt med en masteroppgave i journalistikk på Høgskolen og en jobb som krevde mye kveldsarbeid, og hadde så smått begynt å se meg om etter nye og spennende muligheter. Via Trine fikk jeg nyss om at Samtext lette etter en ny tekstforfatter. Snakk om timing!
Vil heller snakke om bakgrunnen din fra radio. Hva er det pinligste du har sagt på lufta?
He-he … jeg er heldigvis god til å fortrenge. Det var i hvert fall ikke jeg som annonserte at Mick Jagger var død, i beste sendetid.
Har du hatt bruk for radiostemmen til andre ting, sånn bortsett fra å gjøre ditt beste for å forårsake PFU-saker, liksom?
Mulig jeg kan takke radiostemmen for at jeg fikk jobb som toastmaster i et bryllup i Frankrike for noen år siden – jeg sliter i alle fall med å se noen annen grunn. Der sto jeg, midt i åkeren på en vingård i Provence, blant et godt knippe gjester som verken forstod engelsk eller norsk, med mikrofonen i hånda og en treer i fransk fra ungdomsskolen. Heldigvis kom mistralvinden dundrende ned fra alpene før jeg rakk å fornærme noen for alvor. Bord veltet, og rosévinen suste tilbake til åkeren der den kom fra – alt i alt en helt fantastisk kveld.
Hva er Brenneriveien Lystbåtforening? Tar gjerne også en forklaring av selve navnet …
Brenneriveien Lystbåtforening er fem karer som hyller korte shorts, iskalde hawaiiskjorter, fyldige mustasjer og den beste og sløyeste musikken fra 70- og tidlig 80-tall. Vi holder primært til ved Blå – også kjent som Grünerløkkas riviera – men dukker tidvis også opp andre steder i Oslo med DJ-spill og saksofonsoloer. Navnet er rett og slett bare en estetisk greie
– det tar seg liksom ikke like godt ut å spille Olav Stedje-slagere fra 70-tallet under navnet «Distillery Road Yacht Club» … eller gjør det kanskje det?
Tar det seg noen gang godt ut å spille Olav Stedje-slagere? Uansett, hva gjør en tekst god?
En god tekst er effektiv. Den flyter, og treffer der den skal. En god tekst inneholder virkemidlene som fremhever historien og budskapet på best mulig måte. Den løfter innholdet til et nytt nivå, uten å anstrenge seg – akkurat som saksofonsoloen på Valentino av Olav Stedje.
Hvordan reagerer du på en dårlig tekst, da?
Jeg blir først og fremst fortvila, fordi det mest sannsynlig ødelegger for en god historie eller et viktig budskap. Tenk deg at du har skrevet en fantastisk låt, men så er bassisten og trommisen i bandet helt ute av takt – hele låta blir ødelagt!
Hvis du bare kunne skrevet om ett tema resten av tekstforfatterkarrieren din, hva hadde du valgt?
Kjærlighet. Eller mat, kanskje? Nei, kjærlighet – det rommer jo både mat, musikk, japanske hunder og alt annet som er fint i livet.
Nå er det Ludvig som snakker. Og hvis vi ville torturere deg, hvilket tema hadde vi gitt deg?
Tortur, kanskje? Det er ikke noe hyggelig.
Nei, huff, det er fali’ det. Til slutt: Er det noe du vil si til folket?
Vær snille med hverandre. Og ikke kast bort gode historier med dårlige tekster.
Godt sagt – og god helg!
