Jeg heter Jess og har flyttet til Oslo fra Kent i England. Jeg har en bachelorgrad i vikingstudier (yup) og ble ferdig med mastergraden min i oversettelse like før jeg begynte å jobbe i Samtext.
En brite med bachelor i vikingstudier … hva? Hvordan? Hvorfor?
Det var faktisk ved et rent uhell at jeg endte opp med å ta vikingstudier, jeg skulle egentlig studere teater. Samtidig virket vikingstudier å passe meg godt, siden det i bunn og grunn handler om språk og historie. Dessverre viste det seg å være et veldig teoretisk studium med altfor lite fokus på plyndring og båtbygging. Men det var kjempegøy og interessant likevel, og at jeg nå har papirer på at jeg er en kvalifisert viking, gjorde alt verdt det!
Har du noe å si til alle «Vikings»- og Ragnarr Loðbrók-fans der ute?
Jeg har så mye jeg vil si, men jeg skal gjøre det kort og si at «Vikings» er et fint program – men ingenting å lære historie fra.
Det må jo sies at du skriver og snakker usedvanlig godt norsk til å være fra Kent. Hvordan har du lært deg det?
Jo takk, hyggelig at du syns det – til tross for at jeg ikke kan rulle på «R»-en min og skarrer som en stolt danske … eller eventuelt en bergenser! Som en del av bachelorgraden måtte vi lære et skandinavisk språk, og da falt valget som du allerede har gjettet, på norsk.
Veldig smigrende! Men du. Hvor gode er egentlig nordmenn flest i engelsk?
Bedre enn de engelske er i norsk!
Skulle ikke tro man ble så diplomatisk av å studere vikinger. Hva er den største utfordringen med å oversette fra norsk til engelsk?
Jeg opplever at det engelske språket har flere nyanser, slik at et enkelt norsk ord eller uttrykk kan ha veldig mange alternativer på engelsk. «Å være opptatt av», for eksempel, hvilket engelsk uttrykk skal jeg bruke for det?! «To be focused on»? «To be busy with»? «To be taken by»? «To be interested in»? Det er en kjent sak at for mange valg kan føre til at man sliter med å ta en beslutning – og det kan jeg og min Google-historikk bekrefte!
Hva er det som gjør språk så interessant?
At det er så altomfattende. Man kan knytte språk til omtrent alle andre temaer, fag og samfunnsperspektiver. For eksempel handlet masteroppgaven min om oversettelse av multietnolekter med fokus på den såkalte kebabnorsken fra Oslos østkant. Noe av det jeg synes var vanskeligst, var å holde meg til problemstillingen, fordi det var så mye jeg kunne ha snakket om: hvordan språk gjenspeiler følelser i samfunnet eller i ei gruppe, hvordan språk gjenspeiler egne følelser om tilhørighet og identitet, hvordan språk kan utvikle seg, hvordan språk blandes med andre språk osv. Og fortsatt ville jeg bare ha touchet et lite område.
Godt sagt, Jess! Hva er den største forskjellen på briter og nordmenn?
En av de største forskjellene er nok «the Norwegian arm». I Norge er det helt passende å strekke seg over bordet for å få tak i det man trenger. Jeg kan ikke forklare hvor upassende det ville vært i England.
Det er jo så mye mer effektivt! Hva gjør du når du ikke er på jobb?
I det siste har jeg hatt en tendens til å «binge» på Netflix fordi det kom ut så mange nye skrekkfilmer rundt halloween – og jeg elsker skrekkfilmer. Men nå prøver jeg å dra ut og sosialisere litt mer. Jeg flyttet til Norge i august, så jeg er fortsatt i gang med å etablere meg her.
Er det noe du savner med England, da?
Maten. Ikke engelsk mat spesielt (selv om Yorkshire Puddings er toppen), men det er så mye lettere (for ikke å nevne billigere) å få tak i mat fra over hele verden der. Hver gang jeg drar til England, kommer jeg tilbake med forsyninger av favoritt-teen og -godbitene mine. Litt på samme måte som at kjæresten min alltid kommer tilbake med en ny forsyning av torsketunger når han har vært nordpå.
Haha, for et brutalt møte med norske mattradisjoner. Har du et favorittord?
«Skadefryd» – vi har ikke et tilsvarende ord på engelsk, og det er synd.
Og et du ikke liker så godt?
«Brexit»
Huff, kondolerer. Men god helg!
