Hva jeg lærte på Best i tekst-konferansen 2020 – om SEO, klarspråk og brukertesting

1. «Magiske ord – ordene som skaper verdi for deg på nett, og hvordan bruke dem»

Leder for Nettredaktørskolen og eier av Webgruppen, Nina Furu, var første foredragsholder på scenen. Temaet var «magiske ord», og allerede på andre lysbilde avslørte Furu at magiske ord = triggerord. Har du ansvar for nettsiden til bedriften din? 

Mest sannsynlig ønsker du at brukeren skal se (og kjøpe) dine produkter/tjenester, vite hvem du er og hva du kan tilby. Mest av alt ønsker du at din bedrift skal være brukerens foretrukne leverandør.

For å oppnå dette anbefaler Nina Furu at du bruker triggerord for å utløse handlinger hos brukeren. Ifølge Furu kan du ved hjelp av triggerord «styre» brukeren inn på sidene du ønsker å vise frem.

Gjør din bedrift synlig på Google

Synlighet på Google, bokstavene SEO eller det norske ordet søkemotoroptimalisering er på alles lepper om dagen. Triggerordenes magiske effekt handler så klart også om det. Alle vil bli sett!

Velger du triggerord som også fungerer som søkeord for brukeren, øker du sjansene dine for å komme på toppen av Googles søkemotor – og dermed blir din nettside brukerens førstevalg.

Når brukere søker etter produkter eller tjenester på Google, bruker de simple ord. Furu anbefaler derfor at triggerordene også brukes i din globale meny og i overskriften på kjernesiden. Samtidig presiserte hun at du kan bruke uendelig mange variasjoner/synonymer i den løpende teksten på nettsiden din, gjerne også som beskrivelser under bilder.

Call to Action (CTA) eller handlingsoppfordring som det heter på norsk, er sentrale verdidrivere på nettsiden din. Bruker du gode triggerord i handlingsoppfordringene dine, høyner du konverteringsraten din i samme slengen. Hurra!

Vet du mer om produktet enn personen som besøker nettsiden din?

… så stopp en hal. Husk at gjestene på nettsiden din ofte søker i øst og vest – de bruker enkle og ofte muntlige ord som beskriver det de ønsker å finne. Da bør du gjøre det samme! Beskriver du almanakken din utelukkende som en almanakk på nettsiden din, kan du vurdere å bruke andre varianter av ordet, som kalender, ukeplanlegger, planlegger und so weiter. Da øker du sannsynligheten for å oppnå en topplassering på Google – og at brukeren finner din nettside.

 

2. «Kræsjkurs i komma»

Det sies at det bare er fire personer i Norge som kan alle kommareglene på rams. Deltakerne på Best i tekst-konferansen var så heldige å møte én av dem, nemlig språkrøkter Rune Wikstøl fra NTB!

Et kræsjkurs i komma tror jeg de fleste av oss trenger. Du vil kanskje ikke innrømme det? Jeg innrømmer det blankt. Ofte sitter jeg med en mail – kanskje en til selveste direktøren i Språkrådet – og klør meg i hodet over hvor det forbaskede kommaet skal stå. Humringen fra salen indikerte at det kan oppstå morsomme tilfeller når vi setter komma feil. Ofte endrer setningen betydning. Lite koselig hus? Eller et lite, koselig hus. Hø hø. Uansett, enten vi liker det eller ikke så er det alltid lurt å friske opp i reglene de fleste av oss lærte på barneskolen – eller folkeskolen, om du vil.

Til tross for at jeg (dessverre) ikke er en av de fire i Norge som kan alle kommareglene utenat, vil jeg nå oppsummere super-Runes hovedpunkter: 

• Sett komma mellom to helsetninger (H+H)
  Ola er en friluftsmann. Han elsker å stå på ski. Begge setningene kan stå alene, og hvis de skal stå i samme setning, setter du komma: Ola er en friluftsmann, og han elsker å stå på ski.

• Komma etter foranstilt leddsetning (L+H)
  Leddsetninger kan ikke stå alene. Da snøen tinte, dukket det opp (…)
  En fin huskeregel er at leddsetningen ofte starter med en subjunksjon: At, da, fordi, når, som, hvis.

• Komma etter innskutt leddsetning
  Alle elevene som kunne kommareglene, fikk fri resten av dagen. Sjekk om leddsetningen er nødvendig eller unødvendig. Eksempel: I vinterferien kan alle som har reist til fjells glede seg over stabile vinterforhold resten av uken. Her er leddsetningen nødvendig. Da holder det med ett komma: I vinterferien kan alle som har reist til fjells, glede seg over stabile vinterforhold resten av uken. Altså ikke også foran «som».

Mot slutten av kræsjkurset understrekte Rune et viktig poeng: Er du i tvil, sett punktum! Vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive. 

 

3. «Memer som språk og kultur»

Tredjemann opp på talerstolen var foredragsholder Marius Thyness. Marius jobber med IT og kan mye om memer. Til tross for at jeg er en millennial – og har sett urovekkende mange (morsomme) memer, kunne jeg på stående fot ikke forklart deg hva det er. Heldigvis – både for deltakerne og meg – kunne Marius det: «Et meme er en idé som har reist fra ett menneske til et annet – gjerne gjennom ulike former og variasjoner, alt etter hvilken kultur og hvilket samfunn det deles i.» Et meme er humoristisk og inviterer til deling og redigering. 

Skal din bedrift bruke memer? Her er seks ting du må huske på: 

1. Memer er ikke idéer, de er bærere av idéer.

2. Memer gir ikke umiddelbar mening – dersom du ikke forstår symbolikken.

3. Et meme forandres hele tiden.

4. Jo mer etablert et meme er, jo mindre av det opprinnelige innholdet er nødvendig for forståelse.

5. Memer er sosiale, og de brukes ofte for å uttrykke en tanke eller en følelse om en samfunnsrelatert hendelse.

6. Personen som publiserer memet har betydning for hvordan memet blir oppfattet.

Sosiale medier som Reddit, Facebook, Instagram og Snapchat er ypperlige plattformer for å dele memer. Thyness konstaterte at memer er morsmålet til oss som lever på internett – og ut fra reaksjonene i salen kan jeg konstatere at memer gjør livet morsommere. Du kan forvente en solid strøm av memer fra samtexterne fremover! 

 

4. «Tre nettsidetekstar du bør skrive med omhug»

Nok et foredrag om SEO – men når man er så heldig å ha en prisvinnende foredragsholder på scenen kan ikke ting bli formidlet mange nok ganger, mener nå jeg. Tidligere praktikant hos Samtext, nå senior SEO-spesialist hos Red Performance, Sindre Kjosås, kan en ting – eller hundre – om søkemotoroptimalisering. 

 

Vær konkret når du skriver artikler!

Skriver du en artikkel om hvordan man kan koke et perfekt egg, må du faktisk gi fra deg svaret og oppskriften på nettopp det. Gjerne tidlig i artikkelen – hvert fall ikke i bunnen! Sett deg i leserens stol, og tenk gjennom hva vedkommende forventer når de klikker seg inn på din artikkel. Men hei, klapp deg selv på skulderen, for noe riktig har du gjort dersom leseren faktisk finner din artikkel først. Sannheten om Google og deres rangering av nettsider er at de også belønner deg for hvor lenge leseren oppholder seg på nettsiden din. Skriver du en artikkel som ikke svarer på det leseren hadde forventet å få svar på, er det stor sannsynlighet for at leseren sveiper til høyre og tester en annen kandidat.

Ikke undervurder knappene på siden din!

Også Kjosås presiserte at riktig ordvalg på CTA-knappene dine betyr mye. Han illustrerte dette med ett case fra Unbounce – hvor vi så at 90 % flere klikket på en CTA-knapp når knappen henvendte seg direkte til dem. Sjekk forskjellen: «Start my 30 day free trial» fremfor «Start your 30 day free trial». Så du det? Ved å henvende knappen direkte til brukeren oppnår du 90 % flere klikk. Ganske oppsiktsvekkende!

Jobb med menylinjen på nettsiden din

Har du tenkt på hvordan menyen din fremstår for brukeren av nettsiden din? Bruk triggerord – både internt og utenfor i menypunktene – og husk å ordne menyen etter interesse. Kundereisen er ofte annerledes enn hvordan du tenker at den skal være. Har det hendt at du har klikket deg inn på en nettside og må lete etter produktsiden? Ikke bra. Brukeren bryr seg ikke om oppstartsfasen til bedriften din – de vil sjekke ut hva du kan tilby. Er det interessant, klikker de seg kanskje inn på «Om oss»-siden etterpå. 

SEO-spesialisten Kjosås ba deltakerne om å huske at de har nøyaktig fem sekunder til å få brukeren interessert nok til å klikke seg videre. FEM SEKUNDER. Det er fort det. Blir gjesten din møtt med en kronglete, uklar setning som tar lang tid å lese? Sveip, sveip og du er ute. Husk derfor: Førsteinntrykket – og velkomstsiden – er uhyre viktig! Brainstorm, brukertest og analyser velkomstsiden din!

 

5. «Enkel og effektiv brukertesting»

Ida Aalen lovet oss et foredrag som skulle gi oss enkle og effektive metoder for brukertesting. Det fikk vi. Med innlevelse og engasjement fortalte hun hvordan hun brukertester nettsider og applikasjoner i jobben sin som produktsjef i start-upen Confrere. 

Jeg har oppsummert foredraget punktvis: 

1. Spør målgruppen, ikke en kollega!
   Ikke ta det for gitt at brukeren av dine produkter/tjenester vet like mye om produktet/tjenesten som du gjør. Dine kollegaer, designere på prosjektet – eller utviklerne for den saks skyld, har tatt del i prosessen fra start til slutt. Det betyr at de har opparbeidet et repertoar som brukeren ikke har. Du kan bli overrasket over at brukeren ikke finner menyen – når du selv føler at den er p-e-r-f-e-k-t plassert nederst i høyre hjørne. Brukertest derfor på målgruppen, ikke en kollega!

2. Få testpersonen til å tenke høyt under en brukertesting
   Sett deg ved siden av testpersonen mens brukertestingen foregår. Ikke hjelp brukeren, men få brukeren til å tenke høyt, og still åpne spørsmål som: «Hva tenker du burde skje når du trykker der?» eller «hva ser du etter nå?». Husk også at flere små og hyppige tester er bedre enn store tester sjeldnere.

3. Mikrotest innhold til nettsiden din
   En mikrotest av innhold kan bety at du serverer målgruppen med en tekst, og ber dem lese teksten samtidig som de skriver ned spørsmål og markerer avsnitt/setninger de ikke forstår. Her er det viktig at tilbakemeldingene går på behov, ikke grammatikk. For å gjøre testen visuell kan du bruke markeringstusjer med farger. Det er både billig og morsomt. Bruk eksempelvis grønn markeringstusj for å markere setninger testpersonen ikke forstår. Ofte blir man blind på sin egen tekst etter å ha jobbet med den lenge. 

4. Brukertesting kan gjøres på gata også!
   Mange prioriterer ikke brukertesting siden den allmenne oppfattelsen er at brukertesting er både tidkrevende – og dyrt. Aalen slo et slag for å gå ut av komfortsonen og gjøre det på gata. Ta med snacks som sjokolade, frukt eller kake, still deg på et folksomt sted og spør om forbipasserende har ett ledig minutt (eller ti)!

 

6. «Som du roper i skogen får du svar»

Senior kommunikasjonsrådgiver fra Regnskogfondet, Gaute Johansson Gaarder, er et kjent fjes for tidligere deltakere på Best i tekst-konferansen. Han er nemlig mannen bak to nettsidetekster som tidligere har stukket av med seieren for «beste informative tekst» på Best i tekst-konferansen. 

I Regnskogfondet er Gaarders hovedoppgave å skape engasjement rundt de tropiske regnskogene i et land som grenser til Nordpolen. Hvordan får man egentlig forfrosne nordmenn til å bry seg om regnskogen?

Gaarder fortalte oss at Regnskogfondet har noen enkle prinsipper for deres kommunikasjon: 

• Folk skal forstå at regnskogsrasering har dramatiske konsekvenser for kloden vår, og at det haster å stanse avskogingen.

• Folk skal ikke føle avmakt, men se at arbeidet for å redde regnskogen nytter.

• Folk skal vite hva de selv kan gjøre.

Sjekkliste for språklige grep du kan ta

Gaarder ga oss flere håndfaste tips for hvordan man kan bruke språklige grep for å nå igjennom informasjonsoverfloden: 

1. Overrask leseren (gjerne med et faktum som leseren ikke var klar over).

2. Finn ett case (som er relevant for saken din).

3. Bryt kronologien (og bytt gjerne på scenarioet i teksten din).

4. Vis fram trusselen (i form av bilder som supplerer teksten, eller med språklige bilder).

5. Sett ansikter på historien din (så leseren får en følelse av autentisitet). 

6. Finn en helt (alle liker helter – da får man følelsen av at ting er mulig).

7. Bank budskapet inn (skriv i klarspråk)!

8. Pek på problemet (vær konkret).

 

7. «IKEAs Tone of Voice»

Det var ikke til å stikke under en POÄNG-stol (Google it, silly!) at foredraget til Johan Christian Hafstad fra IKEA Norge var populært. Personlig rettet jeg meg litt ekstra opp i ryggen og ventet i spenning på hva den nylig titulerte Content Specialisten fra IKEA hadde å fortelle om et av verdens største varehus. 

Hva er en bedrifts «Tone of Voice»?

Tone of Voice er hva du sier, og hvordan du sier det, forteller Hafstad. En godt utarbeidet Tone of Voice gjør varemerket ditt gjenkjennelig. Klarer du å skape din bedrifts stemme – og bruke den strategisk og kontinuerlig gjennom all kommunikasjon, gir det en følelse av tillit og tilhørighet for kunden.

Hvordan finner man sin «Tone of Voice»? 

Når du skal finne din Tone of Voice, må du spørre deg selv:

1. Hva vil du at kunden skal føle, tenke eller vite når de besøker deg?

2. Hvordan vil du fremstå?

3. Hva vil du formidle?

Skal bedriften din fremstå som nedpå og i øyehøyde? Eller skal dere være autoritære og kunnskapsrike? Billige og enkle løsninger? Det er nettopp dette Tone of Voice handler om. 

 

8. «Hvordan kan språk bygge tillit?»

For å avslutte ballet sto ingen ringere enn Åse Wetås på scenen. Direktøren i Språkrådet, altså. Vi har tidligere omtalt Wetås som vår pave – da Språkrådet er statens rådgivende organ for språkspørsmål. Direktøren har en doktorgrad i nordisk språkvitenskap, så man kan trygt si at Åse kan språk. På Best i tekst-konferansen fortalte hun deltakerne om hvordan språket kan bygge tillit. 

Dropp svada!

Språket er vår infrastruktur – og vår fasade. Med det mener Wetås at språket følger deg overalt. Måten vi presenterer og uttrykker oss på må være enkel å forstå. Vi skal droppe svada – som lange, kronglete og ugjennomskuelige tekster og, fremfor alt, droppe skrivefeilene som forstyrrer og fordummer leseren.

Språket er plattformnøytralt

Det er lett å tenke at det ikke betyr så mye om du sender en mail som ikke var så gjennomtenkt. Men har du tenkt over hvor mye tid, penger og ressurser du kan spare hvis du gjør en ekstra innsats – og korrekturleser mailer, dokumenter og lignende? Wetås ber oss også huske på at publisering er publisering. Enten det er på SMS, mail, sosiale medier eller på trykk i papiravisen. Teksten du sender av gårde er ikke mindre «ekte» utfra hvilken plattform du publiserer den på. Kanskje noe å tenke på før du trykker på publiser eller send-knappen?

Hvorfor er det så nøye, ‘a?

Det er klart at du kanskje sitter og tenker at det ikke er så nøye. Du gjør deg jo forstått; kollegaene dine forstår mailen, nyhetsbrevet blir jo lest og klikkraten din er høy. Men får du nok ut av det arbeidet du gjør? Språket må vise at vi tar folk på alvor, og Wetås forklarer at godt, gjennomarbeidet språk gir tillit til at det er orden også i det faglige innholdet. Ville du egentlig bestilt en reklameplakat fra et velkjent designbyrå, hvis pitch-mailen fra designeren er full av skrivefeil og dårlig språk?

Her er fire kjappe for å forstå hvor viktig språk er:

1. Klart språk fremmer demokrati og rettssikkerhet

2. Klart språk sparer tid og penger

3. Klart språk fremmer klar kommunikasjon

4. Klart språk fremmer tillit

Husk at du alltid kan få språkhjelp hos Språkrådet!

 

Så hva ble egentlig dommen?

Hvis du har nådd helt hit, gjenstår det bare å si takk. Du er medvirkende til den globale trenden om å lese flere long reads! Hurra!

Tilbake til konferansen: Jeg synes den var faglig sterk – og full av godt innhold for oss kommunikasjonsnerder. Jeg satt igjen med flere aha-opplevelser og en følelse av å ha blitt faglig tilfredsstilt. Konkrete tips, inspirerende eksempler og masse nyttig informasjon for alle oss kommunikasjonsfolk som egentlig bare har ett mål: å bli sett og forstått.

 

Best i tekst-konferansen er sponset av Samtext. LES MER OM BEST I TEKST HER.