«Hadde Arnie vært fintrønder, ville han sikkert sagt dette» – tenkte teksteren.
Hvis du er en gjennomsnittlig seer av lineær-tv og strømmetjenester, leser du hvert år utallige sider i form av undertekster uten å tenke over det. Noen har som yrke å lage disse tekstene. Jeg er en av dem.
En dyktig tekster er som en fotballdommer som aldri gjør feil, og som da heller ikke blir lagt merke til. Unntaket er når det oppstår situasjoner som er utfordrende og intrikate, og som kun kan løses ved at man tar en god beslutning basert på kunnskap og erfaring. I slike tilfeller vil en ypperlig dommer gi tilskuernes kampopplevelse et løft, akkurat som når en feilfri og god undertekst gjør seerens opplevelse bedre. Det føles godt for en tekster å løse en slik nøtt!
Feil blir lett synlige, akkurat som hos en dommer. Underteksten kan lett dra ned seeropplevelsen hvis listen blir lagt for lavt.
Iblant tenker jeg på rollen min som det å være bassist i et band. Bassen stikker seg ikke ut, men den er viktig for rytme og ofte også melodi, akkurat som en god undertekst bærer preg av god teksteteknikk og sikker språkføring. Jeg tenker ikke på bassister som Sting i The Police eller Bent Sæther i Motorpsycho, som også er vokalister og frontfigurer, men på den stødige, dyktige og litt anonyme bassisten som driver bandet fremover med teknikk, musikalsk forståelse og evne til samspill.
Teksting er et spennende og meningsfylt yrke. Dessverre har man over flere år sett en tendens til at stadig flere tenker at kunstig intelligens kan løse denne jobben bedre enn menneskehjernen. Men enhver som har forsøkt å lese de maskinoversatte tekstene YouTube genererer, vet bedre. De er artige å lese, men da er vi over i kategorien ufrivillig humor. «I love Turkey» blir fort til «Jeg elsker kalkun».
Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i filmen Casablanca fra 1942.
Arbeidet med teksting skal tas på alvor. Det er faktisk et fag, eller håndverk om du vil, og norske undertekster til fremmedspråklige filmer og serier anses i mange tilfeller som åndsverk.
Samtext lager undertekster til blant annet webinarer, tv-serier, reklamer, informasjonsvideoer og spillefilmer.
Alle undertekstene korrekturleses grundig av en annen enn teksteren selv. Kravet er feilfri norsk med perfekt tidskoding og god lesbarhet. Det burde selvfølgelig være en bransjestandard, og vi gjør det vi kan for at det skal bli det.
En undertekst er et hjelpemiddel for den som ser på mobilen eller tv-en og som ønsker å oppfatte det som blir sagt, enten det er på et fremmedspråk eller på norsk. Det fungerer best når du ikke tenker over den. En tekster bør derfor unngå ordvalg og oversettelser som gjør at seerens oppmerksomhet dras vekk fra budskapet i filmen eller reklamen og ned på undertekstene. Men det å oversette, komprimere, korrigere språk og være nærmest usynlig samtidig, er ikke alltid like enkelt.
Teksting er en tjeneste, primært overfor seeren. Men kan man ikke også si at man gjør den som snakker, en tjeneste? Hva gjør jeg som tekster når norsk dialog inneholder språkfeil? Skal jeg bare skrive det som sies, for at ikke seeren skal reagere på at det man leser og det man hører, ikke stemmer overens? Eller skal jeg gripe inn og korrigere? En Samtext-tekster velger som regel det siste – til alles beste.
Det er aldri noe ønske om å henge ut den som snakker. Vi skriver korrekt norsk, uavhengig av om personen som snakker har norsk som morsmål, eller om vedkommende er fremmedspråklig.
Teksterens forbilde bør være den dyktige dommeren du stoler på og gjenkjenner, men ikke vet navnet på, ikke stjernespilleren du har skrudd på tv-en for å se. Dersom seerne har hatt en god opplevelse uten å legge merke til at vi har vært der og gjort jobben vår, har vi lyktes.
