Statsbygg har i dag ansvaret for mange av Norges mest kjente og kjære bygg. Oppdragene strekker seg fra Vikingtidsmuseet på Bygdøy til ambassaden i Katmandu. Nå er administrerende direktør Harald V. Nikolaisen på vei opp trappene til Samtext, som holder til i en sliten 1960-tallsbygning med murstein og godt inngrodde aluminiumsplater i fasadeveggene. Mon tro hva han tenker.
Vi i Samtext er opptatt av ord og tekst, og vi lurer på dette med Nikolaisens valg av ord. Hvordan ble han så god til å formidle?
Han setter seg ned med solen i ryggen, og ønsker ikke melk i kaffen. Men han takker ja til kanelbolle. Det er lunsjtid. Han forteller at det til daglig mest er muntlige budskap han formidler.
– Jeg liker å snakke til forsamlinger, fordi jeg har bakgrunn fra revy og musikaler. Dessuten har jeg sunget i kor i mange år. Jeg opplever muntlig formidling som noe mer personlig enn tekst.
– Hvorfor er det muntlige mer personlig?
– Tekstlig er det mye mer krav til struktur og etterrettelighet. Jeg syns dessuten ikke at tekst bør brukes under foredrag, men det fins ett unntak – dersom manuset er helt genialt.
«Det må være en sammenheng mellom hva du sier og hva du gjør.»
– Statsbygg har i dag 854 ansatte. Hva er hovedforskjellen på intern og ekstern formidling, opplever du, gjennom din stilling i Statsbygg?
– I kraft av min autoritet, er det mulig å formidle internt at: «Sånn er det her», mens du eksternt har et oppdrag å forholde deg til. Jeg ønsker å få med meg publikum, og det kan best gjøres gjennom å invitere dem til å stille spørsmål.
Han er svært glad for at powerpoint har gått av moten, forteller han, fordi slike presentasjoner gjerne kjedet tilhørerne, og spørsmålsrunden ble noe man utsatte til slutt, og da gjerne helt på tampen.
– Jeg liker å høre publikums spørsmål umiddelbart, slik at jeg åpner for dialog og et levende innlegg. Jeg tilfører gjerne også innslag av humor.
– Hva slags humor beskriver direktøren best?
– Kjappe assosiasjoner og ordspill er min foretrukne sans for humor.
Han forteller at det i en bedriftskultur også er viktig å formidle hva slags virksomhet man ønsker å være.
– Bygg med mening, som er Statsbyggs motto, er helt etter min smak. Det er tydelig og bra. Det må være en sammenheng mellom hva du sier, og hva du gjør.
«Du kan bygge en bok og et foredrag.»
Vi i Samtext lurer på når interessen for ord oppsto. Leste Nikolaisen mye i oppveksten?
– Ja, jeg leste Alistair MacLean og Jack London. Spenningsbøker. De store, kjente bøkene. Men nå leser jeg ikke så mye krim lenger.
– Hva leser du nå?
– Nå leser jeg Paul Auster. New York-trilogien er svært god. Og så er jeg en stor tilhenger av Haruki Murakami. Den siste trilogien hans, Drapet på Kommandanten, er noe av det beste jeg har lest.
– På hvilken måte kan god litteratur sammenlignes med gode bygg? Da Virginia Woolf skrev To the Lighthouse (1927), hadde hun etter sigende arkitektoniske tegninger av katedraler liggende på bordet foran seg. Hun ønsket å skrive boken som man bygger en katedral. Kan du se paralleller mellom de to ferdighetene?
Nikolaisen lyser opp i et smil.
– Ja, det kan jeg helt klart. Man trenger en tomt og en grunnmur – noe du skal formidle. Du må velge om det skal være påkostet eller ikke. Du kan bygge en bok og et foredrag. Det handler om struktur. Og det kan handle om stil. Ornamenter. Skal bygget og foredraget være stort eller lite? Her er det mange assosiasjoner.
Nikolaisen tar en slurk av kaffen, og det kan merkes at han virkelig interesserer seg for emnet.
– Hva fungerer best i et foredrag? Det enkle, eller det ornamenterte?
– Du må være troverdig. Stilen må passe til deg som menneske. Som leder må du gi uttrykk for hvem du er – noe du er komfortabel med. Du må samtidig følge formatet. Settingen må tilpasses, men foredraget må gi uttrykk for hvem du er.
– Og hvem er du som leder?
– Jeg syns det er viktig å ha tillit til folk. Jeg er opptatt av resultat, strategi og analytisk forståelse og så videre, men jeg mener en leder må være opptatt av folk. Å være del av et lag er viktig for meg. Jeg tror på dette rent idémessig, men det er også sånn jeg er. Jeg må ha med meg laget. Jeg tror jeg er bedre på det enn på å gå først og se hvem som følger.
«Det er noen feite leiligheter i American Psycho!»
– Hvilket ord faller deg først inn når jeg nevner Statsbygg?
– Samfunnsansvar.
– Da tenker vi på Frøhvelvet på Svalbard. Verdens største sikkerhetslager for frø.
– Ja, det bygget er fylt med mening. Der ligger frøene fra Sør- og Nord-Korea oppå hverandre. Og arkitekturen og kunsten representerer en form for portal inn til noe mer. Du skal inn i noe, og du vet ikke hva som er der. Du bare vet at det er noe viktig.
– Hvilket bygg er din favoritt i Norge?
Nikolaisen trenger ikke tenke lenge.
– Nasjonalmuseet, helt klart. Det er så gjennomtenkt. Det vil folk se når det åpner 22. juni. Det er ment å være et tempel for kunst. Det er også fint hvordan det ligger i byen. Arkitekten var opptatt av harmonien mellom Akershus festning, Rådhuset og Nasjonalmuseet. Sammen skal de representere en trapp inn mot byen.
– Hva slags hus bor du selv i? Sier det noe om deg som person?
Nikolaisen smiler.
– Vi kjøpte huset vi bor i for tjue år siden. Vi har bygget på det i to trinn. Huset forteller en historie om livsfaser, og vi er veldig fornøyd med det nå.
– Hvis du skulle flyttet inn i en tekst, hvilken ville det vært?
Nikolaisen ler høyt.
– Det er noen feite leiligheter i American Psycho!
Nikolaisen er derimot enig i at hyggen muligens hadde uteblitt i Bret Easton Ellis´ bok fra 1991. Det blir dessuten raskt klart at direktøren for Statsbygg også tenker fag innen litterær arkitektur.
– Nei, det måtte nok blitt en av Murakamis bøker. Det er en beskrivelse hvor hovedpersonen bor i et minimalistisk gjennomført bygg, i japansk estetikk. Det er fantastisk.
«Vi må være tydelige, og mene noe.»
– Hvor ligger ditt hovedfokus når du formidler Statsbyggs misjon – på nasjonen, staten eller bedriften?
– Først og fremst bedriften, men det eksisterer jo ikke isolert. Det er staten også. Avhengigheten av selve oppdraget står i fokus. Oppdraget har ofte et motstridende mål. Det er flere behov som vi skal forsøke å dekke.
Nikolaisen forteller at Statsbygg må få ned arealet og kostnadene, mens brukerne stiller krav.
– Vi skal bygge bygg som brukerne er fornøyd med, men det er mulig vi må utfordre hva de egentlig trenger. Vi må tenke bærekraft og klima. Statsbygg blir da viktig i samfunnet. Vi skal jo forsøke å oppfylle samfunnets krav også, og den dualiteten kan være krevende. Politikernes krav kan variere, og vi kan ikke ha en annen holdning enn eierne våre. Vi må tenke gjenbruk, varighet og fleksibilitet. Vi kan ikke tenke som andre. Vi må være tydelige, og mene noe.
– Hvordan oppnår man tydelighet gjennom ord?
Nikolaisen tenker seg om.
– Man må ha teft. Du må forstå hva du selv sier, og hvordan det oppfattes. Hvilke ord bruker du, og hvordan oppfattes disse fra ulike ståsteder? Dette er mer en ferdighet enn noe du kan øve på. Det varierer fra person til person. Det dreier seg om mennesketyper, egentlig.
«Hvordan snakker du til folk? Det har stor betydning.»
– Har du noensinne blitt overrasket ved et byggs ferdigstillelse?
– Ja. Påbygget på Holocaustsenteret ble uventet flott. Det er annerledes enn det originale bygget, men det passet så godt. Jeg syns dessuten at Eiffeltårnet er fantastisk. Det er en grandios, meningsløs idé, men det viser at bærekonstruksjon kan være vakkert. Det er et fagområde gjort om til kunst. Som enkelte gamle broer.
– Kan ord bygge broer?
Nikolaisen smiler.
– Ja. Jeg er opptatt av å nå folk. Med anslaget i en diskusjon, møte eller foredrag kan man enten oppnå noe vellykket, eller å få frem piggene i folk. Hvordan snakker du til folk? Det har stor betydning.
– Hvordan vil du helst bli mottatt?
– Jeg vil ikke sette folks motiver i tvil. Når man tviler på intensjonene til folk, blir det ikke bra. Man må også gi folk lov til å gjøre feil, eller så hemmer man dem. Ha tro på folk! Ha tro på deres kompetanse. Det handler om tillit. Folk er dessuten ofte sin egen sterkeste kritiker. Jobber du med flinke folk, har de allerede skjønt hva som skal rettes opp. Det er en balanse.
Vi takker for intervjuet og sier at vi nå ønsker å ta bilder av ham. Han smiler og sier at lysforholdene i rommet er gode, grunnet de store vinduene. Vi gir uttrykk for glede over at en kjenner som ham kan like vinduene i bygget.
– Nei, vinduene er dritt, men det er mye lys her.
Da er det godt at hele bygget snart skal rives. Samtext blir å finne på Bryn heretter. Nikolaisen nikker anerkjennende.
