NAVs hovedkvarter åpenbarer seg foran oss i Grensesvingen og lever opp til adressen sin: Det er virkelig plassert midt i svingen. Samtext trer inn i en imponerende inngangshall med sirkellamper og betongtrapper. Trapesformede utskjæringer i taket sender dagslys ned til resepsjonen der en kvinne smiler mot oss. Vi taster inn vårt ærend på skjermen hun peker mot, og ganske snart kommer Hans Christian Holtes assistent for å hente oss.
Etter å ha låst oss inn i møterommet, setter vi oss til rette. Direktør Hans Christian Holte har vekket Samtexts nysgjerrighet grunnet sin veltalenhet i media. Kan det tenkes at han er belest?
Hvordan ble du så veltalende?
Holte smiler og takker for komplimentet.
«Jeg opplever selv at hvor tydelig jeg er varierer, men jeg liker å ha et ideal om å snakke forståelig og enkelt. Uklart sagt er uklart forstått.»
Han setter seg bakover i stolen og sier at egen tydelighet er noe han er opptatt av. Han har alltid vært glad i språk. «Jeg tror det å kunne være tydelig er viktig for en leder. Det å få sentrale budskap ut, det er min ambisjon.»
Hans Christian Holte:
Arbeids- og velferdsdirektør (toppsjef i NAV).
Aktuell i Sommerkvarteret på NRK og Arendalsuka 2022.
Hevder at rask omstilling er den nye normalen. Det er nå rekordlav arbeidsledighet i motsetning til i 2020.
Tidligere direktør for Skatteetaten.
Holte forteller at han har lyttet til Språkteigen siden han var ung. Språkinteressen oppsto delvis i studietiden og delvis via faren. Fritz Holte brakte språk og tydelighet inn i Hans Christians unge sinn. «Faren min var opptatt av pedagogikk i enkel språkdrakt, og jobbet med det i lærebøkene sine.» Visstnok siterte faren Einstein jevnlig: «Alt bør forklares så enkelt som mulig, men ikke enklere enn det». Holte lener seg fremover. «Man skal altså beholde presisjonen, men likevel prøve å være tydelig og lett forståelig.»
Vi forstår nå at hjemmet ditt var oppegående, men var det også et belest hjem?
«Ja, det var det. Jeg har alltid vært glad i å lese.»
Holtes første minner som omhandler tekst og litteratur strekker seg tilbake til moren, som leste Mikkjel Fønhus og Jack London for ham. «Naturskildringer syntes jeg var spennende da jeg var liten.»
Da han selv lærte å lese, var det Kjell Hallbing («Louis Masterson») som opptok ham.
«Jeg slukte 81 bøker om Morgan Kane sommeren jeg var fjorten.» Han blir stille noen sekunder før han reflekterer over at den sommeren antagelig måtte ha vært litt kjedelig.
Hva leser du nå for tiden?
I disse sensommer-/høstdager er det ikke så mye tid igjen til lesing, forteller han, men i sommer leste han en samtale mellom Alf van der Hagen og Kjell Askildsen. Nærmere bestemt: Kjell Askildsen – Et liv. Holte syntes det var fint å lese om Askildsens frihet angående forskjellige ting. «Det var inspirerende.»
I tillegg leste han Høyt av Erika Fatland i sommervarmen. Hun skriver godt, syns Holte.
På spørsmålet om det er andre norske forfattere han verdsetter, nevner han Carl Frode Tiller. «Tiller har mye psykologisk kunnskap, og han skriver nådeløst og presist om relasjoner. Om traurige forhold, kan du si.» Holte mener at Tiller er ekstremt god til å skrive troverdig, sant og treffende. Frode Grytten har han også lest mye av.
Videre nevner han Jonathan Franzen som en favoritt, og også Paul Auster.
Holte uttaler seg ofte i media, men kommunikasjonen strekker seg langt utover det.
Hva er nøkkelen til god kommunikasjon i din jobb?
«Det er så mange mennesker i vanskelige livssituasjoner som kommer til oss. Dermed er det utrolig viktig hvordan vi snakker og skriver til disse menneskene. Det dreier seg om å se det mennesket du kommuniserer med, og å kommunisere på det menneskets premisser.»
Holte forteller at kommunikasjon er en viktig del av oppdraget NAV har, og at det er nødvendig å spørre seg selv om hvordan disse menneskene opplever forholdet sitt til NAV. «Vi må snakke og skrive forståelig.»
Et alvor preger Holte når han snakker. Dagslyset siver inn og treffer de mørkegrønne veggene, og avdekker et åpent ansikt. Noe nøkternt hviler over ham; en form for aksept formet av kunnskap om hvordan ting er, ikke hvordan han skulle ønske det var.
«Empatisk kommunikasjon.» Han bryter stillheten, men er like alvorlig som før når han fortsetter å snakke. «Man må uttrykke forståelse og varme for mennesker som har det vanskelig, og der er språket en viktig del i utviklingen for NAV.» Han blir stille noen sekunder.
«Mye bra er på gang, men det er fortsatt mye som gjenstår. Masse arbeid med klarspråk, for eksempel.» Det merkes at han virkelig berøres av skjebnene NAV kommer i kontakt med. Han gjentar empatisk kommunikasjon som noe helt essensielt i hans jobb.
Er det et spesielt virkemiddel som må til for å nå frem med budskap tekstlig og muntlig, mener du?
Holte svarer raskt. «Det beste virkemiddelet er å fortelle historier. I universet NAV befinner seg i, er det mange gode og treffende historier.»
Holte forteller videre at det ikke bare er historiene som engasjerer ham, men også viljen til å endre det bestående og å legge opp løpet mot en positiv utvikling. «Da er det viktig å være tydelig på hvor vi skal hen.»
Dette fører tankene til da Holte jobbet som skattedirektør. Da gjorde han en innsats for å begrense advokaters taushetsplikt i komplekse straffesaker.
Den gangen var du også opptatt av endring?
Holte nikker. «Ja, det var arbeidet mot svart økonomi i Norge det gjaldt den gangen, mot økonomisk kriminalitet. Vi måtte spørre oss selv hvor det buttet. Hvorfor var vi ikke effektive nok? Her var det noe å hente.»
I lys av Holtes erfaringer som skattedirektør koster vi i Samtext på oss et spørsmål hvor det ikke økonomiseres med ordene.
Om man betrakter økonomiens historie som en linje, vil den fremstå som en kurve bestående av høyde- og lavpunkter. Krakk, inflasjon og bobler vil tre frem og fortelle historien om den økonomiske tilstanden i verden. Kan den økonomiske historien sidestilles med en litterær historie? En roman eller tekst vil jo også følge en kurve – en begynnelse, et høydepunkt og en utvikling derfra. Kan man lese økonomi omtrent som man leser en bok?
Holte lyser opp og svarer at økonomien jo også er avhengig av formidling, men stopper seg selv midt i setningen: «Nei … dette er et veldig interessant tema, men jeg må tenke mer over dette før jeg svarer.» Han blir stille. Vi foreslår at han kan sende en mail om han våkner om natten med svaret, men det gnistrer ikke av gjensidig begeistring for ideen. Det skal likevel sies at det er noe betryggende over å se en direktør som har styrke til å si at han må tenke mer før han svarer.
Et kort spørsmål til slutt:
Har du en favoritt der ute blant alle historiefortellerne? Er det noen bestemte oppdateringer du liker å få med deg?
«Det første som faller meg inn er Kjetil Alstadheim. Han er en humoristisk og god formidler.»
