Det finnes flere veier til Rom – også for tekstere. Noen studerer i flere år. De tar for eksempel språkutdanning, litteraturhistorie eller oversetterstudier ved UiA. Noen er så heldige at de får opplæring i selve tekstefaget, mens andre er selvlærte, kanskje med et relevant årsstudium i baklomma. Det finnes ingen fasit. Her er 5 tips til hvordan du blir en menneskelig tekstemaskin.
Man kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å bruke et godt teksteverktøy, og hos Samtext – og de fleste som tekster for de største norske TV-kanalene – er det EZTitles som gjelder. Et ordentlig teksteprogram kan være nyttig for deg som er fersk i faget. Da kan du prøve deg frem og boltre deg i utallige funksjoner som gjør tekstejobben lettere. For den viderekomne tekster er et ypperlig teksteverktøy både tidsbesparende og en garantist for bedre teksting.
Mengde er avgjørende hvis du skal bli ordentlig god i noe. Noen hevder at 10 000 timer er det som må til om du virkelig skal mestre det du holder på med. Det er ca. 1250 arbeidsdager, eller omtrent fem år, hvis man jobber med noe på fulltid. Slik er det også med teksting. Mange opplever at det går sakte i starten. At man strever med å finne arbeidsflyt og komme opp i et godt arbeidstempo. Her er det bare én ting som gjelder: Tekst (trykk) i vei! Da får du etter hvert god teksteteknikk og rikelig med erfaring.
Som tekster kommer du stadig borti temaer du ikke kan noe om eller har vært borti før. For hver gang det skjer, øker forhåpentligvis muligheten for at du husker hvilke løsninger du valgte forrige gang du jobbet med temaet. Ikke si nei til oppdrag fordi du tenker at de er kinkige eller mindre interessante – her er det bare å suge til seg kunnskap. Og: Du har slått opp så mange rare, nye ord og begreper at du nå kan litt om alt og blir en råtass i quiz!
Selv om du nå har blitt ganske så god i quiz, er det ingen som kan forlange at du vet svaret på absolutt alt mellom himmel og jord. Men enhver seriøs tekster bør ha en klar formening om hvor man kan finne svar dersom man møter på utfordringer der løsningen ikke ligger latent i hjernens kunnskapsbank. Her vil du etter hvert også ha nytte av å lære seg å kryssjekke flere kilder når du søker eller slår opp. Et eksempel: Hvis du tror du har funnet navnet på en plante i en Wikipedia-artikkel, sammenlign gjerne dette med en anerkjent plantedatabase eller et godt gammeldags planteleksikon.
I denne sammenheng er det også, som alltid, lurt å være kildekritisk. Og gode ordbøker og ordlister er en tidløs klassiker – særlig visuelle ordbøker.
Visuell ordbok (en monstersak på fem språk). (Foto: Mads K. Lagesen)
Hvis du skal tekste en engelskspråklig video til norsk, er det veldig kjekt å være god i engelsk. Kanskje til og med ha noen studiepoeng i engelske språkfag. Men siden du skal skrive plettfri norsk med god lesbarhet, er det aller viktigst at du behersker skriftlig norsk (her: målspråket) til fullkommenhet. Hvis du merker at du har hull i den norske språkkunnskapen: Tett dem! Og slå heller opp i ordboka én gang for mye enn én gang for lite.
Dette kan virke som et litt søkt punkt, men det er alvorlig ment. Siden det er stor variasjon når det gjelder kunder og oppdragstyper, vet du aldri når oppdragets art gjør at du får behov for å ringe din gamle skolevenninne som har utdannet seg til veterinær, eller konferere med din historieprofessornabo, for å være sikker på at tekstingen blir riktig.
Er du riktig heldig, kjenner du kanskje en bilmekaniker eller økonom. Gode kolleger er også gull verdt, enten du jobber for deg selv og kjenner andre frilanstekstere, eller er ansatt og deler kontor med for eksempel oversettere og tekstforfattere.
Samtexts tekstere har rundet disse berømte 10 000 timene, og er selvsagt drevne og flittige. Dersom du ønsker teksting av videomaterialet ditt, ring 22 80 52 00 eller skriv til oslo@samtext.com.
