Mens skoleverket tar steget tilbake til papirbøker for å fremme bedre leseforståelse, har Samtext holdt fast på papirlesing som en bærebjelke i sin kvalitetssikring i tre tiår. Nå bekrefter både forskning og myndigheter at papirlesing gir dypere forståelse, bedre hukommelse og færre feil – akkurat som Samtext har visst hele tiden.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt grep for å begrense skjermbruk i skolen kraftig, og hun satser nå stort på en reversering til fysiske papirbøker. Dette sier hun: «Hvis vi ser på en sjetteklassing som har lært seg å lese digitalt og en fjerdeklassing som har lært seg å lese med fysiske lærebøker, så leser de på samme nivå.» (TV 2 Nyheter, 8. mai 2024)
Og dette sier professor Øistein Anmarkrud på Institutt for spesialpedagogikk, UiO: «Selv om de grunnleggende lesetekniske prosessene trolig er de samme enten elevene leser på skjerm eller på papir, viser flere nye studier at forståelsen hos elevene blir bedre når lesingen skjer på papir.» (Forskningsmagasinet Apollon, 8. februar 2021)
«Forståelsen av en tekst er bedre når man leser på papir»
For åtte år siden kom «Stavanger-deklarasjonen om lesingens fremtid» fra «E-READ: Evolution of Reading in the Age of Digitisation», et europeisk leseforskningsprosjekt hvor nesten 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap fra hele Europa forsket på effekter av digitalisering på lesing. Prosjektet ble ledet av professor Anne Mangen ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Dette står å lese i rapporten:
«En meta-analyse bestående av 54 studier med mer enn 170 000 deltakere viser at forståelsen av lange, informative tekster er bedre når man leser på papir enn når man leser på skjerm, særlig når leseren er under tidspress. Det ble ikke observert noen forskjeller for narrative tekster.»
Hva så med Samtext? Jo, helt siden oppstarten for tretti år siden har regelen vært at all korrektur og kvalitetssikring gjøres på papir, med mindre teksten er i et format som ikke passer til utskrift. Vi visste allerede den gangen at man lettere oppdager feil og uheldige formuleringer når man leser på papir.
Vi får mye ut av å lese forskjellige tekster digitalt, men altså: når nøyaktig forståelse er avgjørende og når hver eneste feil eller uheldige formulering skal fanges, ja, da har vi ikke råd til noe annet enn å lese på papir når det er mulig.
Hukommelse er et aspekt ved dette: En stor overvekt av studier (ifølge Psychology Today, 14. mars 2022) som sammenliknet lesing på skjerm og papir, konkluderte med at man bevarer det man leser bedre i hukommelsen når man leser på papir. Bortsett fra at det mildest talt er fint å kunne huske det man leser, er det også svært viktig når jobben er å kvalitetssikre tekster. Hvis du ikke husker fra side 3 at forbudstiden i USA varte fra 1920 til 1933, vil du kanskje ikke reagere på at det på side 5 står at Al Capone startet smuglingen av whisky fra Canada i 1919.
«Skumskott» og andre uforståeligheter
I og med at lesing på skjerm generelt er grunnere og mindre reflekterende, blir det også vanskeligere å fange opp ord og uttrykk som du ikke helt forstår. Og én ting som ikke mange er klar over, er at et feilaktig eller ufullstendig forstått enkeltord ikke bare spolerer full forståelse av akkurat den tekstdelen, men det gir også en mental blindsone rett etterpå, noe som spolerer full forståelse ytterligere. Eksempel: «I skumskottet siterte Benjamin flere av de store filosofene. Ved midnatt fikk de høre hans personlige historie.» Hva var det Benjamin gjorde? Hvis skumskottet (skumringen) ikke ble forstått av deg, forsvinner kanskje både resten av setningen og den påfølgende teksten litt for deg. Eller for å si det litt mindre forsiktig: du husker ikke det du nettopp leste.
Spørsmål: Hvor mange ganger må du korrekturlese en tekst om igjen for å finne alle feilene i den, hvis du fant 100 feil i førstegangskorrekturen? Det statistiske svaret er 7. Det er en halvering for hver gjennomlesning.
Helt sentrale punkter i Samtexts kvalitetssikringsprosedyre er derfor: Den som korrekturleser/kvalitetssikrer skal alltid skrive ut teksten (hvis praktisk mulig) og gjøre en full gjennomgang på papir, alle uklarheter skal oppklares, og ikke nok med det: Teksten på papir skal leses gjentatte ganger inntil ingen feil lenger er å finne! For dette har vi også grundig erfart: Finner du ti ting å rette ved første gjennomgang, finner du ganske så sikkert ca. fem ytterligere feil ved neste gjennomlesning, selv om du syntes du gjorde det kjempegrundig første gang.
Og grundigst gjør du det altså på papir.
