Arne Østring – Smaksprosa

Fra boken

Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute
Kortprosa 

Et satans eventyrlig liv; du halter bortetter landeveien og møter en gutt som går og knekker nøtter. «Er det sant,» spør gutten, «at fanden kan gjøre seg så liten han vil, og tvinge seg gjennom et knappenålshull?» «Ja!» svarer du. «Å, la meg se det, og kryp inn i denne nøtta!» sier gutten og holder fram et ormstukkent eksemplar. Dermed farer du gjennom hullet og går og går i hundre år, uten å komme til skallet. Sånn er skallets natur. Rundt deg vrir spiraltåker seg som avløp, svingdører til ingensteds. Du betrakter dem og tenker at du eksisterer fordi du sanser, fordi du tenkte du sansa det. Det neste som skjer, er et helvetes smell. Før du vet ordet av det, er du utdanna engelsklærer. «This…» stammer du, og stirrer rasende utover femteklassingene, mens du hever pekestokken, som til en eksekusjonspelotong; «…is a cat.»