Noen elsker alt av konferanser, mens andre synes det meste er bortkastet tid. Selv er jeg nok litt midt imellom. En kritisk konferansegjenger som digger å bli inspirert og lære noe nytt og nyttig, men som kjapt blir både rastløs og ganske irritert når temaet eller vinklingen ikke er relevant eller interessant nok for meg. Derfor var jeg mildt sagt spent på hva jeg kunne ta med meg tilbake til skrivebordet etter å ha deltatt på Best i Tekst-konferansen. Hvis du ikke fikk med deg konferansen selv – eller skulle ønske du hadde tatt litt grundigere notater – får du min oppsummering av foredragene her.
Hvordan kan vi egentlig beholde magien hvis vi må repetere faste søkeord i annenhver setning? «Det går ikke!» sier Gjermund Glesnes i Cloud Media. Men Google har heldigvis lært litt siden den gangen søkemotoroptimalisering var det samme som å trykke inn flest mulig søkeord på minst mulig plass.
I løpet av de 20 årene Google har eksistert, har søkemotoren hatt tid til å bli kjent med oss mennesker – og få en bedre forståelse av oss som lesere. For nå vektes lesernes oppfatning av teksten høyere enn søkeordtetthet og andre tekniske uhumskheter.
Det som avgjør evnen til å være kreativ, er hvor god du er til å finne frem info som kanskje kan være relevant. Gjermund henter opp sitatet «Kreativitet er fantasi med et formål» fra kreativitets- og hjerneforskeren Balder Onarheim – og jeg tenker at det er sabla relevant for hvordan vi bør jobbe med gode SEO-tekster.
For å finne ut hva som er relevant for leserne dine, tenk over dette:
Hvor kreativ du kan være, avhenger av bredden i søkeordet. Er søkeordet «personopplysningsloven», har du mindre kreativt rom enn hvis søkeordet er «sommerferie».
Jo mindre kreativt rom, desto vanskeligere er det å bli lagt merke til. Du kan dekke lesernes informasjonsbehov, men de husker sjelden hvor de har lest teksten eller hvem som var avsenderen. For å bli husket som merkevare må vi finne en måte å by på «det lille ekstra» i tekstene, selv om det kreative handlingsrommet er begrenset.
Et eksempel er «blomkålsuppe Trine», som har skyhøyt søkevolum, selv om oppskriften hennes ikke skiller seg veldig fra andre blomkålsupper. Men i tillegg til at oppskriften selvfølgelig dekker informasjonsbehovet til de som søker, bygger hun troverdighet og egen merkevare i tekstene sine gjennom følelser og historiefortelling.
Søkeordet trenger ikke å utgjøre mer enn 1 promille av den totale teksten. Algoritmene til Google gir deg startposisjonen til teksten din, og så begynner kappløpet. Hvis leserne liker teksten din og velger den i stedet for andre, begynner du å klatre i søkeresultatene. Når flere av tekstene dine gjør det bra i dette kappløpet, vil de neste tekstene du publiserer få en bedre startposisjon.
Hvor mye du må jobbe med det tekniske, vil avhenge av konkurransen. Når du er på førstesiden, har algoritmene og den tekniske SEO-en gjort jobben sin. Da er resten opp til innholdet ditt og at leserne foretrekker det fremfor annet innhold på samme søkeord.
«Kan du finne noe kjedeligere og mindre sexy enn korrekturlesing?» spør sjefen min, Trond Samstad. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, hører jeg av den frydefulle humringen i salen at han har flertallet på sin side.
Men poenget Trond fortsetter med, er jeg mer enn enig i: «Korrektur er en dyd av nødvendighet – nettopp fordi skrivefeil er usexy for leserne dine.»
Dette er kjernen av det vi gjør i Samtext. Vi jobber for å levere feilfrie tekster som funker der de skal funke – uansett om det er oversettelser av årsrapporter, teknisk brukerdokumentasjon av splitter ny programvare eller tekstforfatting for den nye innholdsstrategien din. Hvis leserne dine detter av, eller begynner å forbinde merkevaren med slurv på grunn av skrivefeil, så er slaget tapt.
Du må ha god nok virkelighetsoppfatning av det teksten handler om for at du skal kunne følge med på teksten – og dermed også kunne oppdage feil i den.
→ Har du noen gang opplevd å komme til slutten av en side og ikke huske hva du har lest? Er du sikker på at du har forstått alle enkeltordene i teksten? Gå tilbake til stedet du falt av, og finn ut om det er et ord eller uttrykk du ikke kan eller ikke har den korrekte forståelsen av i denne sammenhengen. Selv om det ikke alltid virker så viktig å forstå alle enkeltordene, spiller det inn på helhetsforståelsen av teksten og påvirker valgene vi tar i korrekturen.
Trond holder faktisk også korrekturkurs for deg som bør knekke korrekturkoden fordi du for eksempel har ansvar for tekstene som publiseres i bedriften din.
Det er faktisk ikke enkelt å finne absolutt alle feilene i en tekst, spesielt når det er mange av dem. Grunnen til at det kan kreve litt jobb å komme ned i null feil i en større tekst, er fordi vi ikke har kapasitet til å oppdage alt samtidig. Finner du 30 feil, retter disse 30 og skriver ut teksten igjen, vil du oppdage flere feil ved andre gjennomlesning. Det er derfor du alltid må lese korrektur flere ganger – helt til teksten er feilfri ved siste gjennomlesning. Og hver gang du korrekturleser teksten på nytt, må du lese som om du ikke har lest teksten før.
Og du! Husk å gjenvinne alle papirutskriftene du sitter igjen med etterpå!
Tekstdoktor, forfatter og foreleser Christine Calvert sitter i styret i Samtext og er jurymedlem i Best i Tekst, så hun er ikke helt ukjent for oss. På årets konferanse kom hun med ti gode innholdstips – akkompagnert av masse gode og underholdende eksempler.
Gjyri Helén Werp åpner med å fortelle hvor glad hun er for at denne konferansen skal være fri for corporate bullshit. «For hvem trenger egentlig det? Det er jo uansett folk i den andre enden. Vi må tørre å være menneskelige!» Og vips, har hun døpt om foredraget sitt til «Kunsten å forføre: Om flørting, hjertebank og varig kjærlighet!»
Se for deg merkevaren din som en edderkopp, og alt du kommuniserer som et spindelvev. Det skal først bygges tett, sterkt og vakkert, og så skal det begynne å virke. Alle trådene er viktige i helheten og gjør merkevaren din sterkere. Spindelvevet skal forføre potensielle kunder og få dem inn i nettet vårt – til de blir kunder, fans og ambassadører for merkevaren vår.
Gjyri Helén mener sosiale medier egentlig er som Tinder. «Vi er jo på SoMe for å finne connections. Vi er der for å vise oss frem, og vi er der for å finne andre vi liker.» De bedriftene som får det til på sosiale medier, er de som klarer å kommunisere på disse premissene.
Helt på tampen anbefaler Gjyri Helén alle å følge Oatly havremelk på Instagram. De tør å kalle en spade for en spade, og de gjør det med humor, glimt i øyet og stor målgruppeforståelse.
Hvilke ord er det viktig og riktig å bruke nå? Hvordan kan ordene vi velger i dag gi oss det vi vil ha? I politikken handler det om å vinne frem med budskapene sine, sier Hans-Christian Vadseth i First House – og det samme gjør det for oss som bedrifter og merkevarer. Hvordan blir vi oppfattet?
I en mediestorm bør du huske på dette:
Enkel snubling kan føre til store tap for merkevaren. Vær forberedt, og lek dere inne på møterommet før dere leker dere ute i sosiale medier, så unngår dere å snuble live.
«En shitstorm er ikke en shitstorm», sier Hans-Christian. Noen ganger er det et godt grunnlag for at du blir kritisert. Da må du først rette opp i problemet, og rette opp i omdømmet parallelt. Ha et rammeverk for hvordan du skal håndtere sånne saker. Ha tenkt igjennom løsningen før problemet oppstår.
Hvordan gjøre ting enkle i kompliserte sammenhenger? Du kan alltid gjøre ting tydeligere. Tenk på hvordan du ordlegger deg, og se det opp mot hva du faktisk skal si. Jobb budskapet ned i tablettform – så konsentrert som det kan få blitt – og hold deg til dette.
Ruth Vatvedt Fjeld er språkprofessor ved UiO og forfatter av Norsk banneordbok. Hun er altså ikke redd for å ta i med litt ekstra grove gloser – og hun snakker selvfølgelig om banning på Best i Tekst. I tillegg til at hun forteller oss mye spennende om banneordenes betydning og opprinnelse, får vi et interessant innblikk i hva som gjør banning til sterke ord.
Det er ikke ordene i seg selv som har makt, makten ligger hos personene som bruker dem. Hvor sterke ord oppfattes, påvirkes altså av hvem som bruker dem og hvordan de brukes. Det vi som jobber med kommunikasjon bør huske på, er at andre ikke nødvendigvis oppfatter ordene på samme måte som oss.
«Forståelsen av ord dannes som forståelsesbegrep i hodet, og det er ikke gitt at andre har samme forståelse av et ord som deg.»
Banning er forsterkende uttrykk, og vi banner faktisk like mye når vi er glade som når vi er sinte. Det trenger altså ikke være noen skandale å bruke litt sterke ord når vi snakker på vegne av merkevarene våre – så lenge vi kjenner målgruppa vår godt.
Og selv om det kanskje ikke er veldig overraskende at banning går langt tilbake i tid, hadde du kanskje ikke trodd at både Bjørnson og Garborg var jysla glade i å banne?
Astrid Valen-Utvik er spesialist i sosiale medier og en av bransjens tydeligste på hvordan kommunikasjon i SoMe bygger merkevare.
Vi ser i snitt 5000 reklamer hver dag, og gjennomsnittet skroller daglig 90 meter innhold. Hvem kan skille seg ut og bli oppfattet som troverdig hvis alle sier de er best og billigst? Vi stoler ikke lenger på merkevarene, men vi stoler heller på anmeldelser fra fremmede – fordi de bruker et språk vi forstår og oppfattes som mennesker på vårt nivå.
Den ordentlige effekten av kommunikasjonen i sosiale medier ser vi først etter en stund. Som i andre viktige relasjoner, skapes ikke tillit på én dag. Vi trenger en jevn flyt av enhetlig kommunikasjon, og inntrykket kundene har, skal fortsette å bekreftes og forsterkes. Vi må bygge sten på sten, i stedet for å tenke kampanjebasert.
Selv om hun vet at ikke alle er enige med henne, slår Astrid et slag for bruk av emojier. For som hun sier, språket vårt skal speile målgruppen vår. Bruker mottakerne emojier, gjør vi rett i å bruke det i vår dialog med dem også.
Dette skaper verdi – utover det som forventes av oss!
Helt til slutt må jeg også gi konferansier André Ulveseter litt kudos – ikke bare for å være en morsom fyr som med fiffige formuleringer ledet oss trygt gjennom dagen – men også for god smak i språkhumor. Denne fyren står bak Bilder i kampen mot særskrivingsfeil på Facebook og holder kurs om særskriving på skoler over hele landet, i tillegg til å være standupkomiker, selvfølgelig.
Etter at du har skrollet og skummet deg gjennom notatene mine, har du kanskje allerede en idé om hva jeg synes. Årets Best i Tekst-konferanse var overraskende proppfull av nyttig info, inspirerende eksempler og konkrete tips for oss kommunikasjonsnerder. En dag som plantet flust av ideer i hodene på både meg og tekstforfatterkollegene mine – ideer som ligger i underbevisstheten og syder, helt til de er klare til å plukkes frem og bidra til de neste kvalitetstekstene for deg og bedriften din.
Synes du disse temaene er like interessante som oss, men kanskje ikke får tid til å bruke det du har lært og faktisk skrive tekstene selv? Bare gi oss et pip, så kan vi hjelpe deg med tekstene du trenger!
*Best i Tekst-konferansen arrangeres av Samtext og Cloud Media. Les mer om Best i Tekst her.
Line Jacobsen
