Samtext Norway

Dette lærte jeg på Best i Tekst-konferansen 2019 – om SEO, korrektur og innholdsproduksjon

Noen elsker alt av konferanser, mens andre synes det meste er bortkastet tid. Selv er jeg nok litt midt imellom. En kritisk konferansegjenger som digger å bli inspirert og lære noe nytt og nyttig, men som kjapt blir både rastløs og ganske irritert når temaet eller vinklingen ikke er relevant eller interessant nok for meg. Derfor var jeg mildt sagt spent på hva jeg kunne ta med meg tilbake til skrivebordet etter å ha deltatt på Best i Tekst-konferansen. Hvis du ikke fikk med deg konferansen selv – eller skulle ønske du hadde tatt litt grundigere notater – får du min oppsummering av foredragene her.

1. «SEO og kreativitet – venner eller fiender?»

Hvordan kan vi egentlig beholde magien hvis vi må repetere faste søkeord i annenhver setning? «Det går ikke!» sier Gjermund Glesnes i Cloud Media. Men Google har heldigvis lært litt siden den gangen søkemotoroptimalisering var det samme som å trykke inn flest mulig søkeord på minst mulig plass.

I løpet av de 20 årene Google har eksistert, har søkemotoren hatt tid til å bli kjent med oss mennesker – og få en bedre forståelse av oss som lesere. For nå vektes lesernes oppfatning av teksten høyere enn søkeordtetthet og andre tekniske uhumskheter.

Søkeord og kreative, engasjerende tekster

Det som avgjør evnen til å være kreativ, er hvor god du er til å finne frem info som kanskje kan være relevant. Gjermund henter opp sitatet «Kreativitet er fantasi med et formål» fra kreativitets- og hjerneforskeren Balder Onarheim – og jeg tenker at det er sabla relevant for hvordan vi bør jobbe med gode SEO-tekster.

Gjermund Glesnes holder foredrag på Best i Tekst 2019

Skrive for Google eller mennesker?

For å finne ut hva som er relevant for leserne dine, tenk over dette:

  • Skriver vi for Google eller mennesker? De som bruker Google, er mennesker.
  • Leser de teksten etter at de har klikket på den, eller går de tilbake til søkeresultatet for å finne en bedre eller mer relevant tekst?
  • Hvorfor søker de i Google – hva ønsker de å finne? Google er masse mennesker med forskjellige behov, interesser, ønsker og følelser.

Hvor kreativ du kan være, avhenger av bredden i søkeordet. Er søkeordet «personopplysningsloven», har du mindre kreativt rom enn hvis søkeordet er «sommerferie».

Svar på lesernes behov, og skap noe de vil huske

Jo mindre kreativt rom, desto vanskeligere er det å bli lagt merke til. Du kan dekke lesernes informasjonsbehov, men de husker sjelden hvor de har lest teksten eller hvem som var avsenderen. For å bli husket som merkevare må vi finne en måte å by på «det lille ekstra» i tekstene, selv om det kreative handlingsrommet er begrenset.

Et eksempel er «blomkålsuppe Trine», som har skyhøyt søkevolum, selv om oppskriften hennes ikke skiller seg veldig fra andre blomkålsupper. Men i tillegg til at oppskriften selvfølgelig dekker informasjonsbehovet til de som søker, bygger hun troverdighet og egen merkevare i tekstene sine gjennom følelser og historiefortelling.

Men hva med den tekniske SEO-biten?

Søkeordtetthet er ikke like viktig for Google som det en gang var

Søkeordet trenger ikke å utgjøre mer enn 1 promille av den totale teksten. Algoritmene til Google gir deg startposisjonen til teksten din, og så begynner kappløpet. Hvis leserne liker teksten din og velger den i stedet for andre, begynner du å klatre i søkeresultatene. Når flere av tekstene dine gjør det bra i dette kappløpet, vil de neste tekstene du publiserer få en bedre startposisjon.

Hvor mye du må jobbe med det tekniske, vil avhenge av konkurransen. Når du er på førstesiden, har algoritmene og den tekniske SEO-en gjort jobben sin. Da er resten opp til innholdet ditt og at leserne foretrekker det fremfor annet innhold på samme søkeord.

 

2. «Hvorfor er det så fordømt vanskelig å se skrivefeilene? Sannheten om korrekturlesing»

«Kan du finne noe kjedeligere og mindre sexy enn korrekturlesing?» spør sjefen min, Trond Samstad. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, hører jeg av den frydefulle humringen i salen at han har flertallet på sin side.  

Men poenget Trond fortsetter med, er jeg mer enn enig i: «Korrektur er en dyd av nødvendighet – nettopp fordi skrivefeil er usexy for leserne dine.»

Dette er kjernen av det vi gjør i Samtext. Vi jobber for å levere feilfrie tekster som funker der de skal funke – uansett om det er oversettelser av årsrapporter, teknisk brukerdokumentasjon av splitter ny programvare eller tekstforfatting for den nye innholdsstrategien din. Hvis leserne dine detter av, eller begynner å forbinde merkevaren med slurv på grunn av skrivefeil, så er slaget tapt.

Trond Samstad i Samtext holder foredrag om korrektur

Hva må være på plass for å kunne lese korrektur?

  • Teksten er skrevet på morsmålet ditt.
  • Du kan de grunnleggende skrivereglene.
  • Du har referanser for hånden.
  • Du er til stede mentalt (du må være uthvilt og oppegående, ikke distrahert).
  • Du har tilgang på printer og papir (fordi du må lese korrektur på en utskrift – ikke på skjerm).
  • Du har en korrekturpenn med en godt synlig farge.

Forståelse (av temaet, produktet eller tjenesten)

Du må ha god nok virkelighetsoppfatning av det teksten handler om for at du skal kunne følge med på teksten – og dermed også kunne oppdage feil i den.

→ Har du noen gang opplevd å komme til slutten av en side og ikke huske hva du har lest? Er du sikker på at du har forstått alle enkeltordene i teksten? Gå tilbake til stedet du falt av, og finn ut om det er et ord eller uttrykk du ikke kan eller ikke har den korrekte forståelsen av i denne sammenhengen. Selv om det ikke alltid virker så viktig å forstå alle enkeltordene, spiller det inn på helhetsforståelsen av teksten og påvirker valgene vi tar i korrekturen.

Trond holder faktisk også korrekturkurs for deg som bør knekke korrekturkoden fordi du for eksempel har ansvar for tekstene som publiseres i bedriften din.

Den uskrevne korrekturloven

Det er faktisk ikke enkelt å finne absolutt alle feilene i en tekst, spesielt når det er mange av dem. Grunnen til at det kan kreve litt jobb å komme ned i null feil i en større tekst, er fordi vi ikke har kapasitet til å oppdage alt samtidig. Finner du 30 feil, retter disse 30 og skriver ut teksten igjen, vil du oppdage flere feil ved andre gjennomlesning. Det er derfor du alltid må lese korrektur flere ganger – helt til teksten er feilfri ved siste gjennomlesning. Og hver gang du korrekturleser teksten på nytt, må du lese som om du ikke har lest teksten før. 

Og du! Husk å gjenvinne alle papirutskriftene du sitter igjen med etterpå!

 

3. «Ti tips til godt innhold i 2019»

Tekstdoktor, forfatter og foreleser Christine Calvert sitter i styret i Samtext og er jurymedlem i Best i Tekst, så hun er ikke helt ukjent for oss. På årets konferanse kom hun med ti gode innholdstips – akkompagnert av masse gode og underholdende eksempler.

  1. Husk at tendensen er mer personlig tekst
    Streb etter å vise hvem du er i teksten! Alle hopper av tekster som ikke treffer oss i begynnelsen, og er det skrivefeil hopper vi enda kjappere av (i alle fall mentalt).
  2. Vit hva du skal si – USP
    Hva er egentlig budskapet du skal formidle? Hent opp en liten tråd fra temaet i det du skal si, og la det krydre språket gjennom teksten.
  3. Ha en stil og stemme
    Vær tydelig og hold deg til din stemme i alle kanaler, slik at du blir gjenkjent av leserne.

  4. Vit hvem du snakker til
    Bruk personas aktivt og gjerne folk du kjenner. Se for deg en ekte person – folk i bedrifter er jo også ekte! Løs deg fra hva bedriften ønsker å si, og snakk heller om det målgruppen din vil vite.
  5. Skriv gode bildetekster
    Ikke slurv med bildetekstene. Men ikke glem at det også er viktig med gode og relevante bilder. Husk forklarende ALT-tekster.
  6. Tekst alltid videoer
    Tekst enkelt og tydelig. Tenk lesbarhet – ikke bruk versaler.
  7. Tenk kanalspesifikt
    Tenk på om du har ulike personas for ulike kanaler (nettside, nyhetsbrev, LinkedIn, Twitter, Facebook, Instagram og Snapchat), og tilpass både innholdet og tonen til hvem du snakker til. Velg kun de kanalene som du har bruk for og hvor du møter leserne og kundene dine på. Alle kanalene du er på, følges opp!
  8. Tenk på hvilken effekt ordene kan gi
  9. Bruk humor!
  10. Anstreng deg litt ekstra!
    Få oss til å føle noe.

 

4. «Tekst og merkevarebygging: Om forbrukerorientert kommunikasjon»

Gjyri Helén Werp åpner med å fortelle hvor glad hun er for at denne konferansen skal være fri for corporate bullshit. «For hvem trenger egentlig det? Det er jo uansett folk i den andre enden. Vi må tørre å være menneskelige!» Og vips, har hun døpt om foredraget sitt til «Kunsten å forføre: Om flørting, hjertebank og varig kjærlighet!»

  • Historiefortelling er essensen i all kommunikasjon. Spør deg alltid: Hva er historien i denne saken?
  • Bygg merkevaren og lev den ut i alle deler av din eksistens – ikke glem helheten, ikke bare tenk tekst eller detaljer.
  • Bruk elevatorpitchen deres aktivt. Husk at alle i bedriften må leve DNAet til merkevaren.
  • Forvalt merkevaren din med ydmykhet og følelser.
  • Bruk ledere og medarbeidere som egne personlige merkevarer: Vær aktiv og synlig selv, tør å prøve og feile, vær deg selv og utforsk din egen merkevare.
  • Skap et forhold med kundene dine: Teksten (og tonen) er limet i forholdet mellom merkevaren og kundene.
  • Kommunikasjon bør knyttes tett til administrasjonen og økonomien i en merkevare. All kommunikasjon handler jo om en konvertering på en eller annen måte og bør derfor være prioritert i ledergruppa.

Fang målgruppas oppmerksomhet

Se for deg merkevaren din som en edderkopp, og alt du kommuniserer som et spindelvev. Det skal først bygges tett, sterkt og vakkert, og så skal det begynne å virke. Alle trådene er viktige i helheten og gjør merkevaren din sterkere. Spindelvevet skal forføre potensielle kunder og få dem inn i nettet vårt – til de blir kunder, fans og ambassadører for merkevaren vår.

Gjyri Helén Werp på Best i Tekst

Liker du meg?

Gjyri Helén mener sosiale medier egentlig er som Tinder. «Vi er jo på SoMe for å finne connections. Vi er der for å vise oss frem, og vi er der for å finne andre vi liker.» De bedriftene som får det til på sosiale medier, er de som klarer å kommunisere på disse premissene.

  • Den verste typen kommunikasjon er ingen kommunikasjon.
  • Dårlig kommunikasjon: fokus på meg og mitt produkt, ovenfra-og-ned-kommunikasjon. Kjedelig, og skaper ikke kontakt med leseren.
  • Vinneren er alltid toveiskommunikasjon med fokus på målgruppa!

Helt på tampen anbefaler Gjyri Helén alle å følge Oatly havremelk på Instagram. De tør å kalle en spade for en spade, og de gjør det med humor, glimt i øyet og stor målgruppeforståelse. 

 

5. «Språk og (av)makt – ordenes muligheter og fallgruver»

Hvilke ord er det viktig og riktig å bruke nå? Hvordan kan ordene vi velger i dag gi oss det vi vil ha? I politikken handler det om å vinne frem med budskapene sine, sier Hans-Christian Vadseth i First House – og det samme gjør det for oss som bedrifter og merkevarer. Hvordan blir vi oppfattet?

Hans-Christian Vadseth på Best i Tekst-konferansen

I en mediestorm bør du huske på dette:

  1. Snakk sant: Det du velger å si, være sant.
  2. Vit hvem du snakker til. Alle skal ikke nødvendigvis være enige, men tilpass innholdet til dem du vil nå.
  3. Vit hva du skal si, og vær tydelig. Ikke gi rom for ulike tolkninger.
  4. Si det rette når tiden er inne. Estonia-forliset er et bevis på hvor galt det kan gå i en krisesituasjon. Den første pressemeldingen som kom ut etter ulykken, hvor 852 mennesker mistet livet, konstaterte nemlig kun kort og kaldt at fergen var forsikret. 
  5. Sørg for å kommunisere så mye som mulig skriftlig – da har du bedre kontroll på hva som kommer ut.

Øvelse gjør mester

Enkel snubling kan føre til store tap for merkevaren. Vær forberedt, og lek dere inne på møterommet før dere leker dere ute i sosiale medier, så unngår dere å snuble live.

«En shitstorm er ikke en shitstorm», sier Hans-Christian. Noen ganger er det et godt grunnlag for at du blir kritisert. Da må du først rette opp i problemet, og rette opp i omdømmet parallelt. Ha et rammeverk for hvordan du skal håndtere sånne saker. Ha tenkt igjennom løsningen før problemet oppstår.

Hvordan gjøre ting enkle i kompliserte sammenhenger? Du kan alltid gjøre ting tydeligere. Tenk på hvordan du ordlegger deg, og se det opp mot hva du faktisk skal si. Jobb budskapet ned i tablettform – så konsentrert som det kan få blitt – og hold deg til dette.

 

6. «Ord med makt»

Ruth Vatvedt Fjeld har skrevet banneordboka og snakker om ord med makt på Best i Tekst

Ruth Vatvedt Fjeld er språkprofessor ved UiO og forfatter av Norsk banneordbok. Hun er altså ikke redd for å ta i med litt ekstra grove gloser – og hun snakker selvfølgelig om banning på Best i Tekst. I tillegg til at hun forteller oss mye spennende om banneordenes betydning og opprinnelse, får vi et interessant innblikk i hva som gjør banning til sterke ord.

Har ord makt?

Det er ikke ordene i seg selv som har makt, makten ligger hos personene som bruker dem. Hvor sterke ord oppfattes, påvirkes altså av hvem som bruker dem og hvordan de brukes. Det vi som jobber med kommunikasjon bør huske på, er at andre ikke nødvendigvis oppfatter ordene på samme måte som oss.

«Forståelsen av ord dannes som forståelsesbegrep i hodet, og det er ikke gitt at andre har samme forståelse av et ord som deg.»

Banning er forsterkende uttrykk, og vi banner faktisk like mye når vi er glade som når vi er sinte. Det trenger altså ikke være noen skandale å bruke litt sterke ord når vi snakker på vegne av merkevarene våre – så lenge vi kjenner målgruppa vår godt.

Og selv om det kanskje ikke er veldig overraskende at banning går langt tilbake i tid, hadde du kanskje ikke trodd at både Bjørnson og Garborg var jysla glade i å banne?

Frekvensen av banneord i litteratur

 

7. «Hvordan og hvorfor bør vi bygge tillit med innhold i sosiale medier»

Astrid Valen-Utvik er spesialist i sosiale medier og en av bransjens tydeligste på hvordan kommunikasjon i SoMe bygger merkevare.

Hvordan får vi kundene til å stole på oss?

Vi ser i snitt 5000 reklamer hver dag, og gjennomsnittet skroller daglig 90 meter innhold. Hvem kan skille seg ut og bli oppfattet som troverdig hvis alle sier de er best og billigst? Vi stoler ikke lenger på merkevarene, men vi stoler heller på anmeldelser fra fremmede – fordi de bruker et språk vi forstår og oppfattes som mennesker på vårt nivå.

  • Ha integritet i merkevaren din.
  • Bruk kjerneverdiene aktivt: Hvem er vi, og hvem ønsker vi å være?
  • Hvis kjerneverdiene dine er vågal, lokal, relevant, åpen og levende, må du bruke det i kommunikasjonen din.
  • Stå for noe! Ta samfunnsansvar fordi du faktisk mener det og ikke kun for reklameverdien i det.
  • Styrk merkevaren med historiefortelling – det er en god måte å bygge troverdighet og tillit på. Pakk informasjon inn i en god historie for å bli hørt og gi merverdi.

Sosiale medier er langsiktig arbeid

Den ordentlige effekten av kommunikasjonen i sosiale medier ser vi først etter en stund. Som i andre viktige relasjoner, skapes ikke tillit på én dag. Vi trenger en jevn flyt av enhetlig kommunikasjon, og inntrykket kundene har, skal fortsette å bekreftes og forsterkes. Vi må bygge sten på sten, i stedet for å tenke kampanjebasert.

Emojier eller ikke?

Selv om hun vet at ikke alle er enige med henne, slår Astrid et slag for bruk av emojier. For som hun sier, språket vårt skal speile målgruppen vår. Bruker mottakerne emojier, gjør vi rett i å bruke det i vår dialog med dem også.

Vi får best effekt når vi

  • byr på oss selv
  • tenker nytt
  • viser frem feil
  • skriver som mennesker
  • viser personlighet
  • viser frem mennesker
  • bruker humor
  • deler kunnskap
  • løsner på snippen
  • er ekte og ærlige

Dette skaper verdi – utover det som forventes av oss! 

Astrid Valen-Utvik oppsummerer hva som skaper tillit i sosiale medier

 

Helt til slutt må jeg også gi konferansier André Ulveseter litt kudos – ikke bare for å være en morsom fyr som med fiffige formuleringer ledet oss trygt gjennom dagen – men også for god smak i språkhumor. Denne fyren står bak Bilder i kampen mot særskrivingsfeil på Facebook og holder kurs om særskriving på skoler over hele landet, i tillegg til å være standupkomiker, selvfølgelig.

 

Så hva ble egentlig dommen?

Etter at du har skrollet og skummet deg gjennom notatene mine, har du kanskje allerede en idé om hva jeg synes. Årets Best i Tekst-konferanse var overraskende proppfull av nyttig info, inspirerende eksempler og konkrete tips for oss kommunikasjonsnerder. En dag som plantet flust av ideer i hodene på både meg og tekstforfatterkollegene mine – ideer som ligger i underbevisstheten og syder, helt til de er klare til å plukkes frem og bidra til de neste kvalitetstekstene for deg og bedriften din.

Synes du disse temaene er like interessante som oss, men kanskje ikke får tid til å bruke det du har lært og faktisk skrive tekstene selv? Bare gi meg et pip, så kan vi hjelpe deg med tekstene du trenger!

 

Samtext på Best i Tekst-konferansen

*Best i Tekst-konferansen arrangeres av Samtext og Cloud Media. Les mer om Best i Tekst her. 

Line Jacobsen
Kreativ leder

line.jacobsen@samtext.com
22 80 52 15

Samtext logo
Samtext Norway AS
Grenseveien 97 A
0663 Oslo
Tlf.: 22 80 52 00