Hvor viktig er riktig bruk av gode ordbøker for bedriften din, barna dine, livet? Hva er en god ordbok? Hva er en riktig ordbok? Hvordan bruker du en ordbok på den aller beste måten? Det kommer jeg tilbake til. Først tar vi en tur innom ordbokens historie i Norge og i den store verden, og vi kommer ikke utenom den nesten utrolige historien om morderen på Broadmoor Asylum for the Criminally Insane som gjennom flere tiår bidro stort til å skape det gigantiske ordboksverket Oxford English Dictionary.
Norsk Riksmålsordbok var den eneste ordboken for riksmål eller bokmål fram til sent 70-tall! Dette litterære ordboksverket (med alle sine litterære sitater) var ikke ment for daglig klasseromsbruk, så ingen ordbok var å se i hele undertegnedes 12-årige skolegang. I 1977 kom den praktiske, ettbinds røde Riksmålsordboken (1977). Først i 1986 kom Bokmålsordboka.
For nynorsk var det annerledes: I 1873 kom den geniale Norsk Ordbog i ett bind av Ivar Aasen. Om den skriver professor Trygve Knudsen, som var en av hovedredaktørene for Norsk Riksmålsordbok: «Han er vel den beste leksikograf vårt land har sett. Han er det først og fremst ved sin fintmerkende sans for ordvalører og distinksjoner, med sin nøyaktighet i realia, med sine uavkortede krav om presisjon i definisjoner og forklaringer, og med den høyt utviklede formelle evne som satte ham i stand til å fylle kravene i det sproglige uttrykk, treffsikkert, uten slark og slinger.» Hans Ross kom med en videreføring av den ordboken i 1895, og Steinar Schjøtt utga sin Norsk ordbok med ordtyding på norsk-dansk i 1914. Den neste, Nynorskordboka, kom over 70 år senere i 1986, samme år som Bokmålsordboka.
Men altså, i mellomtiden utkom den storslagne Norsk Riksmålsordbok. Arbeidet med denne ble for alvor startet i 1922 med den store, internasjonalt anerkjente språkforskeren Alf Sommerfelt som redaktør – Trygve Knudsen kom med som hovedredaktør i 1925 – og dette verket på fire store bind ble fullført i 1957.
Før jeg forteller mer om det imponerende, banebrytende og for en stor del frivillige arbeidet med denne ordboken – og dens gigantiske oppfølger, Det Norske Akademis ordbok – går jeg 4300 år tilbake i tid.
Den første ordboken ble skapt i Akkad, det første semittiske storriket i Mesopotamia, omkring 2300 f.Kr.
Ordbokens stamtre vokser så gjennom Kina med en ordbok med 2094 artikler som antagelig ble skapt av filosofen Konfutse, videre til India og en sanskritordbok med 10 000 artikler skapt i det 4. århundret. Så til Japan i år 682 med en «ordbok» over kinesiske tegn brukt i japansk.
Det neste betydningsfulle skrittet i ordbøkenes historie bringer oss til en ytterpost i den europeiske sivilisasjon, Irland, hvor ordboken Sanas Cormaic med 1400 irske ord forklart på irsk og latin ble skapt på 800-tallet.
Deretter hopper vi litt: den første ettspråklige ordboken, som ble en modell for senere franske og engelske ordbøker, var Sebastián de Covarrubias’ spanske ordbok. Og se under – han smiler! På et høytidelig portrett fra det 17. århundret er ikke det vanlig å se – men altså: ordbøkers livgivende kraft.
Sebastián de Covarrubias smiler.
Og så et hopp til før vi kommer nærmere inn på den mer utrolige delen av ordbøkenes historie: Samuel Johnsons A Dictionary of the English Language fra 1755. Johnson ansatte seks andre til å hjelpe ham, blant andre den senere redaktøren i Oxford English Dictionary, James Murray. Arbeidet bestod først og fremst i å lese all engelsk litteratur fra og med Shakespeare og opp til samtiden (men den tidligere Chaucer, «den engelske poesis far», fikk også være med). Etter ti år med briljant og iherdig arbeid var et standardverk for engelsk språk og stil for lang tid fremover skapt.
Den samme arbeidsmetoden ble brukt under arbeidet med den gigantiske oppfølgeren: Oxford English Dictionary: All litteratur på engelsk skulle leses og eksempler på bruken av hvert eneste ord skulle samles – på separate lapper! Til dette ble det rekruttert en hel hær av frivillige. En av de aller viktigste bidragsyterne gjennom tiår, som også ble kreditert i den trykte ordboken, var den dømte morderen og sinnssyke: Dr. W.C. Minor.
Det er på sin plass å fortelle litt mer om denne mannen, fordi det sier også noe viktig om menneskets potensial selv under nær sagt umulige omstendigheter. Dr. William Chester Minor var en amerikansk kirurg, og kort etter fullført utdannelse ble han sendt til fronten i den amerikanske borgerkrigen. I tillegg til at denne svært følsomme, unge mannen nå var vitne til grenseløs menneskelig lidelse, ble han også beordret til å brennmerke desertører. En irsk desertør (som bare ville hjem til Irland og bekjempe engelskmennene der) ble brennmerket med en stor D på kinnet av Minor. Etter dette ble han paranoid med en dyp redsel for gjengjeldelse fra irer. Han dro til Europa og London for å få ro i sinnet. Men der fikk han vrangforestillinger og skjøt en tilfeldig nattarbeider på vei til jobb. Han ble erklært utilregnelig og sendt til asylet Broadmoor. Det må tross alt ha vært noe sympatisk ved denne mannen, og også ved direktøren på asylet, for det ble lagt godt til rette for Minors ordboksarbeid på asylet: Han var i den beste delen og fikk to rom til disposisjon – ett var arbeidsrommet med et etter hvert stort bibliotek. Han utviklet også et genuint vennskap med redaktøren, dr. James Murray.
«The madman», Dr. William Chester Minor.
Et svært viktig prinsipp for det ovenstående ordboksarbeidet var at det ikke måtte være ord i definisjonene som kunne betraktes som vanskeligere enn det ordet som ble definert. Dette er grunnen til at jeg mange ganger har funnet enklere og klarere definisjoner i Oxford English Dictionary enn i mindre engelske ordbøker.
Jeg kommer til å nevne noe om en ordbok som Emily Dickinson var forelsket i, samt mer om det banebrytende arbeidet – under svært trange kår – med Norsk Riksmålsordbok, og det storslagne arbeidet til Tor Guttu og hans gode medarbeidere med Det Norske Akademis ordbok (kjent under akronymet NAOB), en digital ordbok som tilsvarer 12 ordboksbind. Og ikke minst vil jeg fortelle noe om hvordan du kan bli klokere, mer våken, mindre kritisk og på alle måter dyktigere – ved å bruke ordbøker riktig!
Fortsettelse følger.
Kilder:
Winchester, Simon – retold by Michael Dean. 2001. The surgeon of Crowthorne. Pearson Education Ltd, Harlow
Språkrådet.no (Professor Trygve Knudsens sitat om Norsk Ordbog av Ivar Aasen)
Word-connection.com: A brief history of dictionaries
