Samtext Norway

Nynorsk

Som norsk leverandør av alle former for språktjenester, er nynorsk en selvfølgelig del av porteføljen vår. Mange offentlige etater publiserer en rekke dokumenter på både bokmål og nynorsk, noe som også er et lovpålagt krav. Majoriteten av de som skriver, har bokmål som førstespråk og behersker ikke nynorsk på morsmålsnivå. Derfor er mye av det som sendes ut av myndighetene på nynorsk, oversatt fra bokmål.

Samtext oversetter valgmateriell til kommune- og stortingsvalgene, i tillegg til artikler, rapporter og brosjyrer for en rekke departementer, direktorater, universiteter og høyskoler. Blant kundene våre finner du Mattilsynet, Kulturminnefondet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Konfliktrådet.

Trenger du oversettelse til nynorsk? Bruk dette skjemaet! (Artikkelen fortsetter nedenfor.)

    Filstørrelse opp til 10 MB.

    Hva slags nynorsk du bør bruke

    Ordet nynorsk – før 1929 kalt landsmål – er i seg selv et lite paradoks. Det ble utviklet for å gjenskape det genuint og opprinnelig norske språket basert på dialektene rundt om i landet – i motsetning til dansk og byspråket riksmål som var et resultat av Danmarks språklige innflytelse gjennom 400 år. Et navn måtte dette genuint norske barnet ha, og hva kan vel være mer samtidsrettet og fremtidsrettet enn ordet ny? Etter 140 år med språkpolitisk kamp, et mislykket forsøk på å innføre kompromisset samnorsk tidlig på 1900-tallet samt etterfølgende rettskrivingsreformer, var et stort antall valgfrie former en av konsekvensene. Dette ble siste gang normert av Språkrådet i 2012, hvor nynorsk rettskriving fikk langt færre av de valgfrie formene.

    Nynorsk slik det ble skrevet av f.eks. Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje, Arne Garborg og Olav H. Hauge blir kalt høgnorsk. Det er ikke mange som skriver og snakker høgnorsk i dag, men følelsene for det er sterke blant dem som har det som førstespråk. Til grunn for høgnorsk ligger et ønske om å bevare det nynorske skriftspråket som et selvstendig språk, fritt for en sterk påvirkning fra bokmål. (Dessuten er noe av det vakreste som finnes av norsk poesi, skrevet på høgnorsk.) Moderne nynorsk er derimot et resultat av arbeidet med å fusjonere nynorsk og bokmål til samnorsk, og i realiteten en fusjonering av det opprinnelige landsmålet til Aasen med den dansk-norske dannede dagligtalen som ble snakket og skrevet på 1850-tallet.

    Det som er ganske utbredt i dag, er såkalt bokmålsnær nynorsk – normerte former som ligger nær opptil bokmål blir foretrukket fremfor mer tradisjonelle eller dialektnære former.

    Er forskjellene så store, da?

    Det avhenger selvfølgelig av sjangeren – et dikt er noe annet enn en stemmeseddel! Her er en helt alminnelig tekst på henholdsvis bokmål og to forskjellige måter å uttrykke det på nynorsk:

    Bokmål:
    Bevisstheten om poteten som kulinarisk høyverdig råvare har økt kraftig de siste årene.

    Bokmålsnær:
    Bevisstheita om poteta som kulinarisk høgverdig råvare har breidd seg dei siste åra.

    Ikke bokmålsnær:
    Erkjenninga av at poteta er ei kulinarisk høgverdig råvare, har breidd seg dei siste åra.

    Det er ikke bare snakk om valg av enkeltord, men den samlede skrivemåten. Ottar Grepstad, tidligere direktør ved Nynorsk kultursentrum, har sagt følgende om å oversette til en moderne, ikke-bokmålsnær variant: Ikkje set om. Skriv om! Di meir substantiviske setningane er på bokmål, di meir må dei skrivast om. 

    Det store flertallet av medarbeiderne ved vårt kontor i Oslo har bokmål som førstespråk. Flere av oss hadde også et noe anstrengt forhold til å måtte lære nynorsk på skolen, som så mange andre bokmålselever. Men vi har også lest vår Vinje, og vi har vært på Det Norske Teatret og hørt alt fra Edit Piaf til The Book of Mormon fremført på nynorsk. All ære til bokmålsestetikere som Ole Paus og Kjetil Bjørnstad, men nynorsk er ytterst sangbart og vakkert!

    Kanskje noe i vår mangfoldige språkkultur går tapt med bokmålsnær nynorsk, men alt til sin bruk. Den departementale nynorsken kan gjerne nærme seg bokmål, men overgrep på den litterære nynorsken frabes! Vi vender tomlene opp for å gi rom for begge deler.

     

    Nynorsk, oversettelse til nynorsk, oversette til nynorsk

    “Et dikt er noe annet enn en stemmeseddel!”
    Samtext logo
    Samtext Norway AS
    Grenseveien 97A
    0663 Oslo
    Tlf.: 22 80 52 00