Samtext har levert undertekst til NRK. Blant annet har vi tekstet Dos Vidas – To liv. Den spanske serien er blant NRKs mest sette, og vi er glade for å ha vært med på suksessen.

Vi tok kontakt med Vibeke Fürst Haugen for å høre hva hun, som øverste leder av Norges største mediebedrift, selv synes om tekst og språk. Hun tok oss med på en omvisning i Kringkastingens historiske ganger på Marienlyst. 

Svein Tore Bergestuen er grunnlegger, partner og daglig leder i Sannum & Bergestuen. Nå åpner han de franske balkongdørene ut mot et sommervarmt Oslo. Han forteller at han, når sjansen byr seg, pleier å sitte der ute og jobbe fra seks om morgenen til ni. Han spør om vi vil ha kaffe … eller øl, kanskje? – «Det er jo fredag.»

I denne episoden av Samtexts webcast forteller Nasjonalmuseets seniorkurator Mai Britt Guleng og konservator Thierry Ford om Munchs tekster, skriften i himmelen på «Skrik», teknikkene hans og om Edvard Munch selv.  Vi er der fordi vi har tekstet Nasjonalmuseets serie Close Encounters, i tillegg til spillefilmen «Munch» som vises på kinoene denne vinteren.

Vi har invitert Christoffer Nøkleby fra Bleed på donuts og en diskusjon om tekstens rolle i en audiovisuell verden hvor lyd, bilde og film tar helt av. Hva er viktigst – tekst eller bilde? Og hvem er viktigst – tekstforfatteren eller videoprodusenten?

En lørdag i januar bestilte Samtext bord på Sommerro, og vi hadde hørt rykter om at boken «Sommerro – A New Era» nå var tilgjengelig i kafeen der. Samtext har språkvasket boken for Bielke&Yang. Det var spennende å endelig få se den fysisk.

Utenfor Ulsteinvik ligger et fjell som beskytter den lille bygda fra nordavinden. Fjellet heter Osberget, og her pleide Åge og Magne Grimstad å leke som barn. Skogen er magisk og trolsk der oppe.

Når Samtext ankommer Bygdøy allé 4, blir vi geleidet til et bibliotek i kjelleren, kalt «Galleriet». Harald Møller – styreleder i Møller Eiendom og en av eierne i det familieeide selskapet Aars – er en dedikert fotografisamler, og det overrasker noe når vi ser at alle fotografiene i biblioteket kun er av atomskyer. Et sted sitter Putin og legger sine vanvittige planer, og her sitter vi i et bibliotek som plutselig fremstår som et bomberom. Et sted å søke ly.

Det styrtregner i Oslo. Samtext forter seg innenfor dørene til Øvre Slottsgate 8 og opp i tredje etasje. Bokstavene TRY lyser opp i oransje fra veggen bak resepsjonisten. Til venstre står det utstilt lange rader med priser fra Cannes. Det er virkelig påfallende mange av de små gulløvene her. TRYs ansatte går frem og tilbake mellom plassene sine. Det er lunsjtid.

Det er en gnistrende klar høstmorgen i Oslo. På St. Olavs plass leker solen iltert med kunsten i rundkjøringen. Her sto Hamsuns protagonist i 1890 og lengtet opp mot Ylajalis balkong. Dette er en plass så full av kulturhistorie at det er som om setningene fra Sult ligger og dirrer i den kalde høstluften, og her holder Geelmuyden Kiese til.

Bogstadveien tilbakelegges i vår ferd mot møtet med Geir Gulliksen. Vi lurer på hvordan det skal bli å snakke med ham. Hvor skal vi begynne? Geir Gulliksen er en erotisk forfatter. Vi kan legge vekt på det. Vi kan spørre om hva det vil si å kunne skrive erotisk uten at det blir for privat; uten at det blir for pinlig? Det er muligens noen spesielle ord han benytter seg av som best kan gi uttrykk for en av våre innerste og sterkeste drifter. 

NAVs hovedkvarter åpenbarer seg foran oss i Grensesvingen og lever opp til adressen sin: Det er virkelig plassert midt i svingen. Samtext trer inn i en imponerende inngangshall med sirkellamper og betongtrapper. Trapesformede utskjæringer i taket sender dagslys ned til resepsjonen der en kvinne smiler mot oss. Vi taster inn vårt ærend på skjermen hun peker mot, og ganske snart kommer Hans Christian Holtes assistent for å hente oss.

Det er onsdag i juni, og Jakob Berg svinger inn på parkeringsplassen foran Samtext. Han har syklet fra Norsk Filminstitutt i Dronningens gate til Helsfyr – en ikke helt ubetydelig avstand. Han bor på Kampen, forteller han, så dette er i retning: hjem. Han låser sykkelen, strekker frem en hånd og hilser før vi stiger opp trappene sammen.

Statsbygg har i dag ansvaret for mange av Norges mest kjente og kjære bygg. Oppdragene strekker seg fra Vikingtidsmuseet på Bygdøy til ambassaden i Katmandu. Nå er administrerende direktør Harald V. Nikolaisen på vei opp trappene til Samtext, som holder til i en sliten 1960-tallsbygning med murstein og godt inngrodde aluminiumsplater i fasadeveggene. Mon tro hva han tenker.

Det er tidlig mandag morgen, og Per Høiby kommer opp trappene til Samtext for å snakke om ord. Han er ivrig i steget og forteller at han har gått lang tur med hunden allerede. Kaffen tar han svart. 

Det lille selskapet Shuuto Arctic AS lager tv-drama i Nord-Norge. Location byr på filmatiske utfordringer i form av stummende mørke og evigvarende sollys, men Shuuto klarer likevel å lage kvalitetsunderholdning som selveste HBO Nordic vil ha.

Det er fredag. Kai Eide henter seg en kopp kaffe og blir borte fra skjermen noen øyeblikk. Han har fått biltrøbbel og deltar derfor via Teams fra sin bolig på Kolbotn.

Samtexts slagord, motto og interesse er the power of the written word. Hvor tar de det fra, de som har ordet i sin makt? Denne dagen har vi oppsøkt Marte Gerhardsen for å få vite mer om tanken bak en god formulering. Som direktør for Utdanningsetaten forholder hun seg daglig til ord og viktigheten av en klar beskjed. Vi trer inn i heisen som løfter oss til tiende etasje.

Foajeen til Det Norske Teatret åpenbarer seg foran oss. Vi har ankommet en av hovedstadens største scener for å diskutere ord med sjefen, Erik Ulfsby. Stemningen i bygget er til å ta og føle på – her arbeides det med tolkning av ord, og det skapes kunst. Det settes opp stykker fra Ibsen til Fosse.

I en verden hvor så mye dreier seg om egen vinning, har denne mannen viet sin tid til andres vinning, først og fremst gjennom sitt arbeid som terapeut. Men mest kjent er han nok for podkasten med Guro Fostervold Tvedten, Guro & Guru, som hadde titusener av lyttere. Også i boken Kampen mot uroen nådde han ut til nordmenn med sin gode vilje. Nå har han startet UROskolen i ærverdige Oscars gate i Oslo.

Idet solen bryter frem fra et lett skylag, trer Henrik Carlsen inn i Samtexts lokaler. Han takker ja til kaffe med melk, og forteller at han fylte seksti år i går. Dermed kan de mest nysgjerrige blant oss feste en nøyaktig dato til møtet.

Det er torsdag i februar. Putin har akkurat angrepet Ukraina. På skjermen i lobbyen ruller historien om et Europa i krig over det luksuriøse interiøret. Vi har ankommet kommunikasjonsbyrået Apeland for å snakke med sjefen sjøl om fy-ordet «innhold», ord generelt og multer. Utenfor vinduene ligger Oslo og blinker av is og morgentimer.

Det er fredag, og vi ringer produksjonsselskapet AVIA for en liten prat. Ganske snart svarer en stemme i andre enden. Den tilhører produsent og prosjektleder Dag Olav Mandt. Det vi vil snakke med ham om, er AVIAs erklærte målsetning om å lage filmer som setter spor i seeren, og at de vil skape en reaksjon med det de viser. Hvordan får de til det?